Reiselivet i Longyearbyen

Reiselivet på Svalbard har vokst de siste årene, i tråd med ambisjonene hos både regjeringen, lokale myndigheter og medlemsbedriftene i Reiselivsrådet. Da krisen i Store Norske inntraff i 2014 kom «bestillingen» om å doble antall årsverk i reiselivet i Longyearbyen, fra den gang 300 til 600 innen 2025. Nå viser tallene fra SSB at vi per 2017 leverer cirka 500 årsverk (direkte og avleda), mens prognosene fremover viser at vi når ambisjonen om 600 årsverk rundt 2021. Denne gledelige utviklingen kommer som en følge av at vi har lykkes med å få flere gjester til Longyearbyen og at vi nå har forholdsvis jevnt godt belegg på hotellene fra februar til september. Vi nærmer oss altså målet om helårsturisme, et svært viktig poeng også i et bærekraftperspektiv. Fortsatt er det mange deltids- og sesongansatte i reiselivet, og det blir vi nok aldri kvitt helt og fullt. Men lykkes vi med å få et jevnere og høyere belegg gjennom hele året vil dette igjen bidra til at stadig flere i Longyearbyen får fulltidsjobb innen reiselivet. Kanskje blir det da også mer attraktivt for norske arbeidstakere å søke seg til denne fremtidsnæringen.

Den videre utviklingen i antall ansatte og årsverk i Longyearbyen følger av flere forhold, og da spesielt hvor mange nye hotellrom som tillates bygget fremover og i hvor stor grad vi evner å fylle disse rommene i alle årets 12 måneder. Per dato er det cirka 950 kommersielle senger i Longyearbyen, et tall som vil stige til cirka 1.200 når utvidelsene av Radisson BLU Polarhotellet og Svalbard Hotell The Vault står ferdige. Forutsatt at disse to utvidelsene blir gjennomført som planlagt, kan vi altså gi en prognose om at man når 600 årsverk innen 2021. Det må her bemerkes at om det av Longyearbyen lokalstyre (LL) gis anledning til å bygge ytterligere kapasitet utover disse to, så vil både antall turister og årsverk øke tilsvarende.

Det lokale reiselivet kan trygt kalles en suksesshistorie, hvor man gjennom helhetlig tenkning og god samhandling bedriftene i mellom har greid å skape vekst uten at det har gått ut over kvaliteten på opplevelsene vi leverer. Dette bekreftes av over 5.000 respondenter på den store gjesteundersøkelsen vi nylig gjennomførte. Gjester som besøkte oss i 2016 og 2017 forteller at Svalbard fortsatt leverer opplevelser av høy kvalitet og at vi fortsatt oppleves som uberørt, ekte og autentisk. Myten om masseturisme (les: svært høye volum, lave priser og/eller dårlig kvalitet), som sitter hardt i hos enkelte både lokalt og på fastlandet, kan altså avlives! Dette er intet mindre enn en beundringsverdig bragd av våre medlemsbedrifter, som evner å levere toppklasse selv i en periode med solid vekst. Det er bare å gratulere våre kollegaer – og stå på videre, hver dag, året rundt!

Fokuset på å levere flere bynære opplevelser vært stort de seneste årene, også dette i tråd med Masterplanen. Eksempler på dette er fotturer, historiske vandringer, dyre-opplevelser, fototurer og korte turer i nærområdet med beltevogn, skuter eller hund. Vi ser følgelig at mye av veksten i aktivitetene som tilbys turistene skjer i og rundt bosetningen, akkurat som ønsket. Dette betyr at vi evner å tilpasse opplevelsene bedre til de nye kundegruppene vi ser kommer fra hele verden, samtidig som fotavtrykket i den sårbare svalbardnaturen fortsatt holdes på et minimum. Men en konsekvens av at vi satser på å holde gjestene nærmere byen, er selvsagt at lokalsamfunnet opplever at turismen kommer tettere på. Dette er en tendens som vil forsterke seg i årene som kommer, derfor er det så viktig at vi lykkes med å få gjennomført fysisk tilrettelegging av byen som reduserer presset på lokalsamfunnet. Vi snakker om blant annet gangveier, stier, skilt, nye attraksjoner, toaletter og bedre avfallshåndtering, tiltak som også kommer lokalbefolkningen til gode. Heldigvis ser vi en økende forståelse for dette behovet hos både LL og Sysselmannen, samt Svalbards miljøvernfond. Selv om det fortsatt er noen hindre på veien mot å få realisert helt nødvendig tilrettelegging, ser vi tydelige tegn på vilje til å løse disse utfordringene.

Suksess har ofte en pris, og for reiselivet på Svalbard kan vi trolig snakke om «voksesmerter». Det har kommet til mange nye aktører i denne perioden, spesielt leverandører innenfor aktivitet/opplevelser. De fleste av disse er en berikelse for reiselivet, siden de ofte tilbyr nisjeprodukter av høy kvalitet. Samtidig ser vi utfordringer rundt at ikke alle bedriftene er like opptatt av lover, regler og sikker ferdsel, og der noen få åpenbart ikke burde få lov til å drive med turisme. Disse må vi utfordre myndighetene til å få fjernet fra markedet før de gjør ubotelig skade. For det kan da umulig være slik at enhver skal ha rett til å operere som aktivitetsleverandør og ta gjester med ut i svalbardnaturen…? Kanskje er det nå på tide at vi ser på en form for konsesjonsordning, der de som skal drive turisme på Svalbard må gjennom en søknads- og kvalifiseringsprosess for å få lov til å operere her oppe. Da kan man enklere skille de seriøse fra de useriøse, og man unngår operatører som verken respekterer naturverdier, gjesters sikkerhet, økonomiske spilleregler eller ansattes rettigheter. Dette er innspill som ble lansert av Reiselivsrådet for Justisdepartementet ved revideringen av turistforskriften i 2015, men som den gang ikke fikk gehør.

Voksesmerter kan man kanskje også tilskrive situasjonen guidene har satt på dagsordenen de siste ukene, gjennom å påpeke arbeids- og lønnsforhold hos enkeltbedrifter som ikke er innenfor hverken det lovlige eller anstendige. Slik skal det selvsagt ikke være, og skal reiselivet bli tatt seriøst som næring må vi ha orden også på dette feltet. Det er selvfølgelig ikke helsvart og vi ser at de største og toneangivende lokale bedriftene tilknyttet Reiselivsrådet allerede har tatt grep for å få bedre systemer som ivaretar de ansattes rettigheter. Kan disse bedriftene sette standarden vil situasjonen raskt forbedres, og der de bedriftene som ikke bryr seg vil tape i kampen om den gode arbeidskraften.

Sigmund Andersen, leder for studiet Arctic Nature Guide i Longyearbyen, tok for øvrig i Svalbardposten nylig til orde for at Visit Svalbard og myndighetene bør begynne å se på et system for kompetansekrav til guidene. Dette er en pågående diskusjon også på fastlandet, der naturguiding også er i rask vekst, men hvor Svalbard bør kunne være en foregangsdestinasjon. Hansken er i hvert fall kastet fra Andersens side, nå er det opp til oss og våre medlemmer å ta den opp.

Ellers registrerer vi at det er stort engasjement rundt reiselivet og dets utvikling i Longyearbyen, men der dessverre noe av debatten tidvis virker både ensidig, kunnskapsløs og unyansert. Men også her er det trolig veksten som forårsaker en viss negativitet til vår næring blant enkelte, kanskje kombinert med både sorg og usikkerhet knyttet til vedtaket om at gruvedriften skal fases ut. Men selv om vi inn i mellom mener reiselivet får vel mye pepper, må vi tåle at næringen debatteres og at ikke alle er like fornøyde med at vår næring nå er den desidert største jobbskaperen. Vårt tilsvar må være at vi gjør oss mer åpne for diskusjoner og innspill, samtidig som vi blir bedre til å forklare hva vi gjør og hvorfor, hvor vi går og hvilke konsekvenser det vil få. Her kan vi gjerne bruke beltevogna til Hurtigruten Svalbard som et eksempel; den har fått svært mye pepper i vinter, primært på grunn av støy men også fordi enkelte mener den ikke hører hjemme i opplevelsestilbudet på Svalbard. Min påstand er tvert imot at den er akkurat det vi trenger – den er et lavterskeltilbud, den passer for nye gjestegrupper som ikke vil ha fysisk tøff aktivitet, den ruller og går hele året og den er totalt væruavhengig. Det oser bærekraft av beltevogna, og strengt tatt burde vi få flere i omløp! Men da samtidig ta hensyn til at de støyer og at man må finne måter å operere dem på som ikke er til sjenanse for lokalbefolkningen – noe som selvsagt er fullt mulig.

Vi ser frem til fortsatt stø kurs i 2018, med forhåpentligvis litt flere gjester gjennom hele året, men der oktober til desember virkelig tar steg i rett retning. Vi håper også på at nødvendig tilrettelegging i byen og nærområdet kommer i gang, samtidig som at Airbnb-problematikken og boligkrisen raskt finner sin løsning. Samtidig skal vi jobbe hver dag for å forbedre oss som næring, sammen med bedriftene og de som utgjør våre rammebetingelser. Avslutningsvis vil vi oppfordre alle som har tanker om eller innspill til reiselivet om å ta kontakt med oss direkte; vi og våre medlemsbedrifter setter pris på engasjement og vi evner både å ta imot og etterleve gode råd.

Ronny Brunvoll

reiselivssjef Visit Svalbard AS