Pliktoppfyllende ryddegutter

Store Norske gjør som staten vil, men vi er sikker på at ryddejobben de nå har begynt på smerter. Optimismen som rådet den gangen de var med på å bygge opp Lunckefjell og Svea Nord er definitivt historie. Gruvesamfunnet i Svea blir aldri som før. Nå er det slutt. Nesten helt nytt, ubrukt gruvemateriell fra Svea Nord og Lunckefjell legges ut for salg. Gruveselskap i flere land viser sin interesse. Materiellet kan bli solgt til dumpingpris, og havne i kullgruver i land som Polen og Tyrkia, og gjøre deres kullindustri enda mer effektiv.

Norske myndigheter har bestemt at alle spor etter gruvevirksomhet skal fjernes fra Svea-området. Koste hva det koste vil. Prislappen kan komme på minimum 2,5 milliarder kroner. Det begrunnes med miljøhensyn, og at Svalbard skal være et utstillingsvindu for godt forvaltet villmark.

Sentrale myndigheter snakker ikke høyt om den geopolitiske bakgrunnen som mest sannsynlig er minst like viktig; Å hindre Russland og Kina i å overta Svea og gjenoppta kulldriften. Det skinner også gjennom i fredningsforslaget i det samme området som ble lagt fram i sommer.

Nå kan man også snakke om en dobbeltmoral, og at Norge er villig til å selge billig eller gi bort utstyr verdt milliarder. Mottakerne er gruveindustri i land vi antar ikke tar et like strengt miljøhensyn som Norge, og heller ikke setter like høye krav til arbeidernes helse, miljø og sikkerhet. Men på denne måten kvitter vi oss med «problemet».

Kunne de ikke like gjerne kalt en spade for en spade istedenfor å spille et spill der alle kortene allerede er lagt? Mange hadde stor tro på dette kulleventyret, men sterke politiske krefter har jobbet i mot. I ettertid virker det hele ganske meningsløst. Det er ikke gøy å være ryddegutter, men jobben må likevel gjøres.

Vi feirer 8. mars

For de som ikke bor i Longyearbyen er 8. mars først og fremst kvinnedagen. Her i annerledeslandet feirer vi solas tilbakekomst til byen denne dagen. Det er fint å få feire sola sammen etter en lang vinter med fest på sykehustrappa og solboller. Dette er en lang tradisjon som samler folket og fyller oss med glede.

Men vi skal også huske på at kvinnedagen har vært viktig opp gjennom årene. Mange kvinner har stått på barrierene for å kjempe for kvinners rettigheter og likestilling. Vi er fremdeles ikke helt i mål, men mye har blitt bedre i vårt land og på vår kant av verden. Fattigdom, nød og kvinneundertrykking er rådende mange plasser i verden. Disse kvinnene trenger fremdeles vår støtte både moralsk og økonomisk for å få et bedre og verdig liv. Kampen er hverken over eller glemt.

I Longyearbyen bor det også mange kvinner som fyller viktige roller i vårt lille samfunn. Vi har lagt ekstra vekt på å bruke flere kvinnelige kilder i sakene våre i ukens avis, og vi vil bli flinkere til det. Gratulerer med soldagen og kvinnedagen!