Gledelig, men bare for en liten stund

For alle som arbeider i Gruve 7, deres familier og egentlig alle som bor i Longyearbyen hadde god grunn til å juble sist fredag. Da slapp Store Norske nyheten om at de fortsetter kullproduksjonen i tre år fram til 2025. Egentlig skulle gruva stenges 25. november neste år, men en vanskelig råvaresituasjon i verden gjør at det er fornuftig å fortsette produksjonen. Og plutselig er det lønnsomt på grunn av de skyhøye prisene på kull ute i verden.

Det var ikke en veldig stor overraskelse at kulldriften fortsetter. Store Norske har forhandlet over tid med det tyske selskapet Clariant, som har vært kunde i 40 år, om å fortsette leveransene av kull til industriproduksjon. Ifølge ekspertene skal kullet fra Svalbard være av svært god kvalitet og godt egnet til industriproduksjon.

Da Store Norske for noen uker siden søkte etter gruvearbeidere begynte brikkene å falle på plass, og styret hadde sagt sitt, fortsatt drift.

Produksjonen skal være på samme nivå som i dag, cirka 130.000 tonn i året. Om energien til Longyearbyen skal komme fra kull, blir avgjort i november av lokalstyret. Uansett om politikerne går inn for de opprinnelige planene om å fase ut kull til fordel for diesel, vil ikke dette ha noen innvirkning på den utvidete åpningstiden i Gruve 7.

Vi skal være glade for at driften i gruva fortsetter, og det er bra for Store Norske at de for en gangs skyld kan gå rakrygget med årsregnskapet til departementet. Vi skal også være glade for at vi får beholde noen av de siste industriarbeidsplassene, i alle fall ei stund til. Og fortsetter den vanskelige råvaresituasjonen ute i verden, er det nesten forbudt å tenke tanken på større prosjekter som innbefatter kull. Hva med Operafjellet og reservene der?

Leder:

Opprør i høringsfeltet

Enn så lenge blir det de neste tre årene. Energiomstillingen vil fortsette og de opphøyde mål fra regjeringen er en total utfasing av kull. Det poengterte næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) i et intervju med Svalbardposten fredag. Det er viktig for politikerne å vektlegge at vårt kull ikke skal brennes i forurensende kullkraftverk, men brukes til industriproduksjon. Det som har skjedd i verden det siste året har vært skremmende og sjokkerende. Det er langt fra sikkert vi er ferdig med den utviklingen, og at behovet fra høykvalitets svalbardkull bare vil øke. Skal vi nekte verden helt nødvendige mineraler fordi det er så vanskelig for politikerne å stå på klima- og miljøkonferanser å innrømme at vi produserer kull?

Det er klart vi kan nekte verden kull, det er og blir vårt valg. Skal vi berge siste rest av jorda, kan det hende at det er mest fornuftig å la kulla ligge og satse maksimalt på fornybar energi. Men det er flaut at vi ikke er kommet lengre i omstillingen – idéen om at Svalbard skal bli et utstillingsvindu for grønn energi, virker uendelig fjernt.

Vi kan bare glede oss over fortsatt drift av gruva i noen år til. Longyearbyen trenger de menneskene som er knyttet til gruva. Men den grønne omstillingen må fortsette fordi vi ikke kan leve med at hver enkelt av oss slipper rekordmye karbon ut i atmosfæren. Men veien dit er kronglete og lang.