Geopolitikk i Arktis – hva nå, Norge?

Tre år etter Russlands brutale re-invasjon av Ukraina befinner vi oss i en akutt ny og farligere sikkerhetspolitisk situasjon. Både Trump og Putin utfordrer den regelbaserte verdensorden. Vi ser allerede konturene av hvilke konsekvenser dette kan få i Arktis.

24. februar er det tre år siden Russlands fullskala-invasjon av Ukraina, og UiT Norges arktiske universitet markerer dette med en ny kronikkserie om geopolitikk i Arktis. UiT har et særlig ansvar som kunnskapsleverandør om utvikling i nordområdene, og i en ny geopolitisk virkelighet med raske og uforutsigbare endringer i verdenspolitikken framstår det som viktigere enn noen gang før med et kunnskapsbasert ordskifte om hvordan vi kan bevare stabilitet og møte den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i nord.

Amerikansk-russisk restart

Den brede tverrpolitiske enigheten i Norge om Forsvarsforliket og om langsiktig støtte til Ukraina er del av grunnmuren for norsk sikkerhet framover. Å investere i norsk forsvarkapasitet og å stå sammen med Ukraina mot Russlands folkerettsstridige angrepskrig er noe av det viktigste Norge kan gjøre for egen sikkerhet. Det samme gjelder forsterket forsvarssamarbeid med nordiske og europeiske nabostater.

Dette blir ikke minst tydelig etter at vi de siste dagene har hørt svært foruroligende uttalelser fra den nye amerikanske ledelsen. Trump gjentar talepunkter fra Putin om Ukraina. Putins verdenssyn får gjenklang hos Trump. Etter møtet i Saudi-Arabia er amerikansk-russiske relasjoner i ferd med å restartes og de to statene diskuterer felles økonomiske prosjekter, blant annet oljeutvinning i Arktis. I Russland melder statskontrollerte media om at VISA og Mastercard snart vil være bruktbart igjen, etter år med vestlige sanksjoner.

Det er høyst usikkert hvordan den geopolitiske dynamikken mellom Russland og USA vil utvikle seg og hva som vil komme ut av Trumps høylytte utspill om fred i Ukraina. Men det er helt sikkert at Trumps signaler om at USA vil ta seg til rette i verden – i Panama, Canada, på Grønland og i Gaza – kombinert med hans omfavnelse av Kremls syn på Ukraina, er dårlig nytt for småstater som Norge. En felles linje fra verdens stormakter om at statsgrenser kan endres med makt er en utfordring som det er vanskelig å overskue konsekvensene av.

Fra rivalisering til deal-making?

Vi har lenge snakket om økt stormaktsrivalisering i Arktis. Det vi nå ser konturene av, har en ny og skremmende dimensjon: Et amerikansk lederskap som ikke lengre vil være garantist for en liberal verdensorden, men som i stedet kommer det aggressive og revansjistiske Russland i møte i lukkede samtaler. Trumps utspill om at USA «trenger» Grønland og navneendringen i Mexico-gulfen ble umiddelbart speilet i uttalelser fra ultranasjonalister i den russiske Dumaen om Svalbard. Dersom vi også står foran en utvikling med politisk innblanding fra USA i europeiske staters indre anliggender, er det skremmende, særlig når vi vet at Russland lenge har operert på denne måten.

Dermed har Trump-administrasjonen skapt en ny og stor usikkerhet. Vi vet ikke hva vi kan kalkulere med framover. Vi kan stå overfor en situasjon, mest prekært i Ukraina og deretter med overføringsverdi til Arktis, der rivaliseringen mellom stormaktene går over i deal-making over hodene på mindre stater. For Norge, en småstat med strategisk viktig beliggenhet i nord og med store nordlige havområder, er dette svært alvorlig. På den andre siden er det ikke usannsynlig at USA, på grunn av sine militærstrategiske interesser, fortsatt vil være opptatt av å balansere Russland i nord – i samarbeid med Norge – og at dette tross alt «Trump-er» viljen til stormaktspolitisk deal-making i våre nærområder.

Sikkerhet sett fra nord

Hvilke konkrete sikkerhetspolitiske utfordringer står vi overfor i nord, sett fra nord? Og hvordan kan vi møte den nye situasjonen i verdenspolitikken og særlig i nordområdene, som er Norges mest utsatte region i sikkerhetspolitisk sammenheng? Kronikkserien fra UiT om geopolitikk i Arktis vil over de neste ukene tematisere sikkerhet i nord i bred forstand, fra militær utvikling via havpolitikk og havrett til hybride trusler, sivilsamfunn, urfolksspørsmål og totalberedskap. Rivalisering og nye alliansedannelser mellom dominerende stormakter i Arktis – Russland, USA og Kina – vil også være tema.

Bidragene vil både skissere utfordringer og peke på mulige veier framover. Vi håper kronikkene vil bidra til et informert ordskifte om hvordan Norge kan og bør navigere i et arktisk geopolitisk landskap i endring.

Denne kronikken var først publisert i Nordlys/Nordnorsk Debatt