Gammelt russisk statsran kan skape problemer på Svalbard

Nord-Troms og Senja tingrett har latt en gruppe investorer ta utlegg for 57 milliarder kroner i det lille neset, og har dermed åpnet døren for enda en svalbardkonflikt mellom Russland og Norge.

Som Dagens Næringsliv har beskrevet, har tingretten gitt tidligere aksjonærer i oljeselskapet Yukos medhold i at deres pengekrav mot den russiske stat skulle sikres ved utlegg i Bohemanflya på Svalbard.

Aksjonærenes krav oppsto i 2006, da Vladimir Putin fikk rivalen Mikhail Khodorkovskij, eier av oljeselskapet Yukos, kastet i fengsel. Selskapet ble erklært konkurs, delt opp og verdiene konfiskert av den russiske stat.

Pengejakt i Isfjorden 

Etter mange år i flere europeiske domstoler, har Yukos’ aksjonærer vunnet frem i den internasjonale voldgiftsdomstolen i Haag. Dermed har de et rettslig grunnlag for kravet, og har startet jakten på pengene. Jakten er nå kommet til Isfjorden på Svalbard. 

Og der har tingrettens kjennelse skapt en utenrikspolitisk svalbardutfordring. 

Kjennelsen baserer seg nemlig på en helt annen forståelse enn det som har vært norsk politikk på Svalbard gjennom hundre år.

Det har vært viktig for norske myndigheter å føre en politikk basert på Svalbardtraktaten, som ikke anerkjenner stater som aktører på Svalbard. Traktaten er tydelig på at det er borgere og selskaper fra signatarstatene som har rettigheter på øygruppen.

Slik har traktaten vært praktisert fra den ble inngått. For eksempel da svenskene reorganiserte sine interesser på Svalbard mot slutten av 1920-tallet, måtte planene deres endres. Til å begynne med så svenskene for seg et direkte statlig eierskap i kullfeltene, men måtte gå veien om indirekte eierskap gjennom et aksjeselskap for å tilfredsstille traktatens prinsipp om at stater ikke kan være direkte aktører på Svalbard. 

Nord-Troms og Senja tingrett åpner døren til en helt ny retning, når den nå gjør den russiske stat til direkte part i et privatrettslig oppgjør på Svalbard. Endatil i et pengekrav rettet direkte mot Vladimir Putins regime. 

Selskapet har eid siden 1932 

Eiendommen Bohemanflya, et nes på den andre siden av Isfjorden sett fra Longyearbyen, er eid av det statlige russiske selskapet Trust Arktikugol. Selskapet er et eget rettssubjekt og har vært eier av eiendommen siden 1932. 

Yukos-aksjonærenes krav er rettet mot den russiske stat, etter at russiske myndigheter overtok og oppløste selskapet i 2006.

I sin jakt på dekningsobjekter har aksjonærene hevdet at det kan tas utlegg i det russiske selskapets eiendom på Svalbard, selv om selskapet formelt sett er et eget rettssubjekt. Nord-Troms og Senja tingrett har gitt sin tilslutning til dette. I prinsippet er det som om en kreditor skulle få ta utlegg hos Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS for et ubetalt krav mot Kulturdepartementet. 

Det alvorlige er imidlertid at tingretten ved sin kjennelse etablerer en ny mulig konfliktlinje mellom Norge og Russland på Svalbard.

Både russiske og norske myndigheter har tidligere forsøkt å holde uenighet på et så lavt politisk og administrativt nivå som mulig. Da for eksempel den såkalte konesaken i 1975 (en konflikt som oppsto da funksjonærer i Aeroflot uten tillatelse lot ektefellene sine flytte inn hos seg Longyearbyen) kastet mørke skygger over det norsk-sovjetiske forholdet, ble saken løst først da den ble løftet ut av utenriksministerens kontor og ned til en sak mellom flyselskapet og luftfartsmyndighetene.

Og da flere områder på Svalbard ble vernet i 2003, var man nøye med at et russisk krav om erstatning for påstått norsk ekspropriasjon ble rettet fra Trust Arktikugol og ikke det overordnede statsnivået. For det er selskapet, ikke den russiske stat, som er aktør på Svalbard.

Trust Arktikugols krav i 2003 om en erstatning på fem millioner kroner for vernet av Bohemanflya, som da ble en del av Nordre Isfjorden nasjonalpark, ble den gang avvist av norske myndigheter. Oppfatningen var at neset var verdiløst. Nå har altså domstolen gitt grønt lys for et utlegg for 57 milliarder kroner i den samme eiendommen. 

Sikkerhetsloven

Hva Yukos-aksjonærene ser for seg å gjøre med Bohemanflya dersom de skulle ende med å overta eiendommen, er det ingen som vet. Men det er verdt å minne om at regjeringen i fjor brukte sikkerhetsloven for å hindre at eiendommen Søre Fagerfjord på Svalbard kunne bli solgt til utlandet. 

Og som om ikke selve kjennelsen mot den russiske stat er nok. Makthaverne i Kreml blir sannsynligvis enda mindre vennlig stemt ved at de fikk vite om utlegget i Bohemanflya først etter at det var gjennomført.

I norsk (om ikke i russisk) rett er kravet til kontradiksjon grunnleggende. Det betyr at begge parter skal få legge frem sitt syn før retten tar en beslutning. Tingretten valgte imidlertid å avstå fra kontradiksjon i denne utleggssaken. Det har retten adgang til, dersom tvangsfullbyrdelse kan bli vesentlig vanskeliggjort ved at skyldneren får kjennskap til saken før utlegg tas.

Tingretten har nok sine ord i behold når den indirekte påpeker at Russland har en velfylt «bag of tricks» for å unngå at det tas utlegg. Og det er godt mulig at beslutningen om å overraske russerne med utleggsforretningen er juridisk korrekt. Men det kan ikke være tvil om at tingrettens kjennelse er en lissepasning til dem som eventuelt måtte ønske å bruke saken politisk mot Norge. 

Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv.