Du må ikke sove!
Fem år med krig, men 70 år med fred og frihet – er ikke det noe å feire?
Jeg fikk høre dagen etter frigjøringsdagen at Skreslett hadde tatt med hele niendeklassen til bautaen på Skjæringa. Der var det flagg, blomster, dikt, sang og tale. Det står det respekt av!
Hva gjorde de voksne? De heiste flaggene, og ferdig med det.
Mens hele fastlandsnorge feiret dagen, både i byer og grender, viste ikke svalbardfolket noen glede, ingen markering, ingen «Ja vi elsker dette landet», ingen blomster. Det er etter min mening en skam. Vi forstår heller ikke hvorfor det dagen etter var helikoptertur til Barentsburg med feiring der. Hvorfor?
Vi frykter for terror og ondskapens vesen som er like synlig i verden i dag som da Arnulf Øverland skrev diktet «Du må ikke sove» i 1936. «Freden er ingen selvfølge», sa kong Harald i sin tale 8. mai.
Hadde det ikke vært for disse 39 tapre mennene som var med og kjempet for Svalbard så er det ikke sikkert vi hadde vært her i dag.
«Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder». Ja, de visste at det var farefullt, men de var så glade i Svalbard.
Jeg lurer også på hvem som har ansvaret for vedlikeholdet av gravsteinen til Trond Astrup Vigtel på den lille kirkegården, og kobberplata med alle navnene. Det som står på disse er snart uleselig.
Slik lyder også en strofe i diktet til Øverland: «Du har ikke lov til å gå her og glemme».