Polhavet var en gang et varmt innlandshav

Polhavet er et navn med en egen klang i Norge. Dette fordi vi alle er beundrere av Fridtjof Nansen og hans grensesprengende ekspedisjon med seilskuta Fram i 1893-96. Men vi er også smertelig klar over at det norske hegemoniet i Polhavet ble kortvarig.

Det var russere, og ikke nordmenn, som bygget videre på Nansens Polhavsstudier. Senere seilte også tyskere, svensker, amerikanere, kanadiere og kinesere inn i Polhavet på egne forskningsisbrytere.

Norge hadde ingen isbryter før RV Kronprins Haakon ble sjøsatt i 2017. Nå er fartøyet det mest avanserte i sitt slag i verden. Med dette spesialskipet som base, seiler vi nordover 14. oktober.

Den nye norske sokkelen

Toktet er en oppfølging av at FNs kontinentalsokkelkommisjonen i 2009 ga sin tilslutning til Norges krav om en utvidet sokkel i nord. Den nye sokkelen er spennende, men også ukjent. Kunnskapen om den nye sokkelen og havområdene over er liten.

Blant de grunnleggende spørsmålene, er hvordan Polbassenget åpnet seg gjennom de siste 50 millioner år, og hvordan Golfstrømmen fant veien inn i Polhavet.

Vi er også opptatt av endringene som langsomt og kontinuerlig finner sted i og langs den såkalte midthavsryggen, som vest for Svalbard kalles Knipovich-ryggen og i nord Gakkelryggen. Finnes det for eksempel mineralforekomster der?

Studiene har også en klimakomponent. Går vi 50 millioner år tilbake, var temperaturen i Arktis en helt annen enn nå. Kanskje levde krokodiller i det som i dag er det kalde og isfylte Polhavet?På Svalbard finner vi rester av frodig skog fra den gangen. Kullgruvene vitner om det.

Kunnskapen om klimahistorien finner vi i sedimentene på havbunnen. Graver vi i dem, avdekkes klimaarkivet fra alle disse årene. GoNorth vil gi vitenskapen og publikum innsyn i denne «databasen», som vil hjelpe oss å sette dagens klimaendringer i et historisk perspektiv.

Bruk av ny teknologi

Med den nye sokkelen følger også et forvaltningsansvar for vannsøylen over. Her vil GoNorth blant annet studere havstrømmer og biologiske prosesser i Polhavet. Vi vil studere ulike miljøutfordringer, men også kartlegge havisens egenskaper. Pluss hvilke konsekvenser det har for økosystemene at havisen smelter.

Toktet vil samle data fra undergrunnen gjennom seismiske undersøkelser, men også bruke selvkjørende farkoster til prøvetaking. ROV'en Ægir fra Jebsen-senteret for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen vil være om bord. Også til studiene i vannsøylen vil vi bruke mye ny teknologi.

Ved å samarbeide med Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) har vi også lagt inn en geopolitisk dimensjon i GoNorth.

«Sokkelen lengst mot nord»

I Hurdalsplattformen skrev regjeringen at den vil bidra til mer kunnskap og videre kartlegging av havsokkelen lengst mot nord. Regjeringen fulgte opp med bevilgninger til GoNorth over statsbudsjettet for 2022. I tillegg kommer forskningsmidler fra Forskningsrådet og EU.

GoNorth har vært underveis i fem år og samler 13 universiteter og forskningsinstitutter til det som vil bli en norsk dugnad i Polhavet. Utdanning er en del av programmet, slik at vi kan få frem en ny generasjon Polhavsforskere.

Toktet i 2022 er det første av tre som vi har hatt på tegnebrettet. Det vil utforske områdene nord for Svalbard og inn i Nansenbassenget. Senere vil vi gå dypere inn i Polhavet.

I 2023 planlegges et 2-skips tokt sammen med tyske forskningsmiljøer, der målet er Gakkelryggen, halvveis mot Nordpolen sett fra Svalbard. Den tyske isbryteren Polarstern vil benyttes sammen med Kronprins Haakon. Vi fikk støtte til dette toktet over statsbudsjettet for 2023.

I 2024 ønsker vi å flytte oppmerksomheten mot havområdene mellom Svalbard og nordkysten av Grønland, over mot kanadiske Ellesmere Island. Også dette vil være en 2-skips operasjon, på grunn av de krevende isforholdene. Partnere vil være svenske og danske forskningsmiljøer.

Visjoner og prioriteringer

GoNorths forskningsprogram faller sammen med det norske formannskapet i Arktisk Råd i 2023-25, hvor internasjonalt samarbeid om kunnskapsbygging vil være et sentralt tema. Samarbeid om forskning og havforvaltning har alltid stått sterkt i Arktis, nærmest uavhengig av politiske konflikter. Det er en god strategi som regjeringen ser ut til å ville videreføre.

Opprettelsen av en egen statsrådspost for fiskeri og hav, med Bjørnar Skjæran som statsråd, demonstrerer hvor stor vekt den nye regjeringen legger på våre havområder. Dette stemmer med internasjonale prioriteringer. FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling er etablert som et globalt løft for å heve kunnskapen om havet og sørge for at kunnskapen tas i bruk.

Det trekkes tidvis opp store visjoner for Nordområdene som vekslende regjeringers strategiske satsingsområde. Særlig Jonas Gahr Støre har vært en talsmann for at det nå er tid for å rette blikket lenger mot nord. Det er vår intensjon å bidra til å realisere visjonene.

KV Svalbard nådde som første norske skip Nordpolen i 2019. Kronprins Haakon fulgte etter i 2022. GoNorth har ikke tenkt seg til Nordpolen, men vi ønsker å kartlegge sokkelen og havområdene imellom. Og 14. oktober setter vi kursen nordover.