Det nye nord- Nordområdesatsingen må revitaliseres

For Norge er det meste nord og i nord er det meste hav. Komplekse problemer krever helhetlige løsninger. Veggen av forgubbing og avfolkning i nord som beskrives i Normann-utvalgets innstilling, klatrer man ikke over med mindre justeringer eller skippertak. Det trengs langsiktige og ambisiøse tiltak for å snu denne trenden, samtidig som vi håndterer geopolitiske endringer, sikrer en bærekraftig utvikling av havnæringene og tilpasser oss endringer i klimaet.

Infrastruktur

Kontrastene mellom landsdelen som bugner av ressurser på den ene side, og infrastrukturen som skal muliggjøre avkastning av disse ressursene, er store. Nord-Norge har gjennom år sakket akterut og etterslepet er stort. Veiene står som et vitnesbyrd om det. Ny infrastruktur som Nord-Norgebanen møter motstand. Selvsagt er ikke alt grått. Det skjer spennende investeringer i nord, f.eks. batterifabrikk i Mo i Rana og ammoniakkproduksjon i Hammerfest og Berlevåg. Men man kan spørre om slike satsinger er tilstrekkelig til å utløse potensialet for verdiskapning og om det offentlig-private partnerskapet bør styrkes i nord. I noen land er filosofien at etablering, vedlikehold og utvikling av infrastruktur skaper vekst. Når staten investerer i infrastruktur, følger aktivitet og arbeidsplasser etter.

Grønt næringsliv

Energioverskudd i nord og stor inntjening på gassleveranser fra Barentshavet til Europa gir forutsetninger for en grønn industrialisering av Nord-Norge. Gasseksport til Europa vil bidra til å forsere omstillingen til fornybarsamfunn, spesielt i Tyskland. Det er viktig at Norge ikke havner i en situasjon hvor vi relativt sett sakker akterut i den grønne omstillingen. Det kan gjøres ved å sluse noe av den ekstra inntjeningen fra gasseksporten til Europa i retning av grønn omstilling. Regjeringen lanserte nylig et veikart for et grønt industriløft. Denne satsingen gir muligheter også i nord, og politikere og næringsliv bør gripe mulighetene her. Grønn industri i nord vil motvirke den negative demografiske utviklingen og slik bidra til tilstedeværelsen som er fundamentalt i et sikkerhetspolitisk perspektiv.

Kunnskap

Utdanning, forskning og innovasjon er grunnleggende for samfunns- og næringsutvikling. Det ligger i forskningens natur at ikke alle investeringer gir avkastning på kort sikt. Satsing på FoU kan komme i blindsonen når andre, presserende utfordringer krever handling. I nord er kompetansemiljøer som UiT Norges arktiske universitet, Nord universitet og Framsenteret sentrale for å sikre norsk know-how og tilstedeværelse i nord. Under nordområdesatsingen et tiår tilbake i tid, ledet av daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre, ble satsninger som BarentsWatch, isgående forskningsfartøy, satsing på bioteknologi og etablering av Framsenteret sjøsatt. I dag trenger nordområdesatsingen nye innsatsområder. Et eksempel på nyskapning er prosjektet Framtidens Polhav som ledes av Norsk Polarinstitutt og UiT Norges arktiske universitet. En slik mobilisering vil styrke norsk tilstedeværelse i Arktis og skaffe tilveie viktig kunnskap som vi trenger for en helhetlig og bærekraftig forvaltning av natur og ressurser i nord.

En helhetlig strategi

Vi står overfor et komplekst situasjonsbilde: Økende sikkerhetspolitisk spenning, avfolkning av store områder i nord og endringer i klima. Samtidig forfaller infrastrukturen som skal bidra til at vi kan kapitalisere på nordområdenes naturressurser. Vi tror at svaret på disse utfordringene krever at ulike saksfelt sees i sammenheng og at Nord-Norges naturgitte fortrinn må ligge til grunn.

Totalforsvaret, hvor sivilsamfunnet spiller en avgjørende rolle, har fått fornyet oppmerksomhet. Nordområdene er Norges viktigste fredsprosjekt, heter det i Hurdalsplattformen. En storstilt satsing på infrastruktur innen samferdsel, fornybar energi og etablering av grønn industri må til. Næringslivet i nord må gis insentiver og risikoavlastning til å gjennomføre det grønne skiftet. Og forskning og undervisning må ha en sentral plass i tenkningen om det nye nord.