Sårbare, men livsviktige: vi kan for lite om Svalbards minste innbyggere

Visste du at det finnes over 1000 identifiserte arter insekter, edderkopper, midd og mark på Svalbard? Dette inkluderer 223 arter insekter og 18 arter edderkopper. Svalbard har den mest komplette og oppdaterte artsoversikten for disse dyrene i noen region i Arktis, men det er fortsatt store kunnskapshull, og arter som er nye for Svalbard oppdages jevnlig. Rapporten "State of Environmental Science in Svalbard 2024" ble publisert i januar og beskriver disse artene, deres betydning for økosystemet, og vår nåværende forståelse av dem.

Selv om de er små og ofte vanskelige å få øye på, har mange av insektene og andre småkryp på Svalbard fascinerende historier. For eksempel er noen av jordmiddene (Fig. 1e) bare opptil 1 mm lange, men de kan opptre i en tetthet på 20 000 individer per kvadratmeter og bruker opptil 5 år på å bli voksne. Hoppende smådyr som spretthaler kan forekomme i en tetthet på over 200 000 per kvadratmeter. Det betyr at du kan ha 10 000 spretthaler under hver fot når du er utendørs – tenk på det neste gang du går over tundraen i Adventdalen.

 I Adventdalen finnes det også tre arter av bladlus, hvorav to er endemiske, det vil si at de kun finnes på Svalbard og ingen andre steder – så vidt vi vet.

Sjeldne overlevere i et ekstremt miljø

Ved Dellingstupa (Wijdefjorden) nord på Svalbard finnes det en møll, en liten grå en med navnet «Plutella polaris». Denne arten ble først samlet og beskrevet fra Dellingstupa i 1873 og den er så sjelden at den kun har et vitenskapelig navn. Siden oppdagelsen har den ikke blitt sett noe sted, verken på Svalbard eller andre steder i verden, før den i 2015, 142 år senere, ble fanget igjen ved samme lokasjon, og genetisk analyse bekreftet dens identitet.

 En annen spennende art er bjørnedyret (Fig. 1d), som er kjent for sin ekstreme toleranse for fysisk stress. Arter av bjørnedyr kjent fra Svalbard ble sendt ut i verdensrommet med et romskip og overlevde 10 dager eksponert for vakuum i verdensrommet.

Ingen av de lokale virvelløse dyrene på Svalbard migrerer. Selv om vi av og til ser uheldige streifdyr som blåser hit med vinden, er de gjenværende artene her hele tiden. Om vinteren søker de terrestriske artene tilflukt i jorda eller inne i vegetasjonen, ofte i en spesiell fysiologisk tilstand som muliggjør overlevelse omgitt av eller innkapslet i is i 9 måneder.

Uunnværlig for økosystemet

De virvelløse dyrene har ingen ryggrad.

De er allestedsnærværende, varierer i form og funksjon, og spiller avgjørende rolle i økosystemet: for eksempel pollinerer de blomster og muliggjør frøproduksjon. De kan spise planter eller være mat for rovdyr som snøspurven. De utgjør en nøkkelkomponent i økosystemet rundt oss. Uten dem ville Svalbard sett veldig annerledes ut enn det vi ser i dag. For eksempel ville planter som reinrosa eller fjellsmelle sannsynligvis ikke vokst her siden det organiske jordsmonnet småkrypene bidrar til å skape ville vært for tynt eller ikke eksistert.

Artsrikdommen av virvelløse dyr overgår langt på vei både karplanter, fugler og pattedyr til sammen, men vi vet foruroligende lite om dem. Forskning på det terrestriske og ferskvannsvirvelløse samfunnet på Svalbard er nøkkelen til å forstå motstandsdyktigheten og sårbarheten til det arktiske økosystemet mot miljøendringer. Oppskalering av resultater fra Svalbard vil hjelpe oss med å vurdere trusler og konsekvenser i hele Arktis.

Terrestriske virvelløse dyr står overfor en rekke trusler, hvor den viktigste er de pågående klimaendringene. For eksempel kan endringer i tidspunktet for snøsmelting og når bakken blir fri for vinterens dekke, påvirke lengden på sommerperioden og potensielt også jordfuktigheten. Varmere vintre med økt forekomst av regn-på-snø-hendelser og dannelse av tykke overflatelag av is er en ekstra stressfaktor som øker i frekvens, og effekten av dette er ukjent.

Andre mulige trusler inkluderer nye invasive arter (ofte introdusert av mennesker), forurensning og endringer i arealbruk. UNIS-studenter på vinterøkologikurset har studert effekten av tykke overflateislag om vinteren på overlevelsen til disse dyrene og de påfølgende effektene på økologien som helhet. De har vist at overflateislag øker vinterdødeligheten hos noen grupper av jordfaunaen. Nå fokuserer de på om det er tykkelsen eller varigheten av overflateislagene som har størst effekt.

UNIS har laget en nettbasert guide til Svalbards biologi, inkludert en virtuell feltguide der du kan navigere gjennom terrenget og klikke på ikoner for å få informasjon om stedet eller interessante funksjoner.www.Learningarcticbiology.info