Livet blir stadig surere for havet rundt Svalbard

I flere tiår har vi i kraft av vårt arbeid som havforskere undersøkt hvordan vannet i Arktis, Atlanterhavet og havisen rundt Svalbard endrer seg. Vi har særlig vært opptatt av å undersøke hvordan naturlige prosesser og klimaendringer påvirker karbonbalansen i disse områdene. Dette arbeidet har gitt oss innsikt i hvordan klimaet påvirker miljøet i Arktis, og vi ønsker å dele noen av våre funn med interesserte lesere.

Klimagassen CO₂ øker

Siden industrialiseringen skjøt fart har konsentrasjonen av klimagassen CO₂ økt betydelig i atmosfæren. Økningen har ulike effekter. CO2-opptaket i havet bidrar til en viss klimaregulering, samtidig som det fører til høyere CO2-konsentrasjoner i vannet og dermed til havforsuring.

Kjemisk ubalanse

Havene på kloden tar i dag opp omtrent 30 prosent av all CO2-utslipp. Den store tilførselen av CO₂ har ført til endringer i den kjemiske karbonbalansen, som igjen har redusert pH-nivået og gjort havet surere.

Endringer i den kjemiske karbonbalansen er mer markant i polare områder i nord enn i varmere farvann.

Over de siste 20 årene har havene på nord- og nordøstsiden av Svalbard tatt opp tre til fire ganger mer CO₂ enn de globale havene gjør på et år. Dette skyldes blant annet at overflatevannet rundt Svalbard er kaldt og ferskt, og absorberer mer CO₂ enn varmere vann. I tillegg har den minkende havisen og økningen av ferskvann i området forverret situasjonen.

Surere vann om vinteren

Vannet i Kongsfjorden, Tempelfjorden og andre fjorder på Svalbard har vært gjenstand for intensiv flerfaglig forskning i tett samarbeid med forskere og studenter tilknyttet Universitetssenteret på Svalbard (Unis) og Framsenteret i studier av kjemisk oseanografi og havforsuring.

I nesten femten år er det blitt gjennom vinter, vår og sommer samlet inn prøver fra både havvann og havis. Funnet viser at CO2-konsentrasjonen har økt og pH-nivået er redusert i et mye raskere tempo enn det som er tilfelle i globale og varmere hav. Studiene viser også at vannet i fjordene blir mer surt om vinteren, noe som kan være skadelig for kalkdannende dyreplankton, spesielt juvenile, yngel og egg, og andre marine organismer.

Dyrelivet rammes

Fjordisen på Svalbard har de siste tiårene blitt stadig tynnere. Når det er et varmt år, blir isen mer fersk og smelter lettere. Et varmere klima på Svalbard, sammen med mindre is, mer ferskvann fra smeltet havis og isbreer og økt havforsuring, kan få store konsekvenser for dyrelivet i havet.

Under Arctic Frontiers-konferansen i Tromsø i januar ble AMAP-rapporten (Arctic Management Assessment Project) presentert. Rapporten dokumenterer status, utvikling og effekter av menneskeskapt forurensning, havforsuring og klimaendringer i Arktis. I rapporten understreker fagekspertene at klimaendringene må tas på alvor, både for å beskytte Arktis og for å bremse de globale konsekvensene.

Undertegnede har sammen med en rekke andre forskere fra flere land bidratt i rapporten. I rapporten fremmer vi at vi står over en klimakrise som krever umiddelbar handling for å begrense konsekvensene for hele planeten. I mai i år skal rapporten presenteres for beslutningstakere ved ministermøtet i Arktisk råd.

Vi vil på det sterkeste anbefale alle interesserte til å lese rapporten som finnes på AMAP sin nettside www.amap.no.