Kronikk:
Livet blir stadig surere for havet rundt Svalbard
Forsker Agneta Fransson tar vannprøver for å sjekke grad av havforsuring i Kongsfjorden.
Foto: Melissa Chierici
I flere tiår har vi i kraft av vårt arbeid som havforskere
undersøkt hvordan vannet i Arktis, Atlanterhavet og havisen rundt Svalbard
endrer seg. Vi har særlig vært opptatt av å undersøke hvordan naturlige
prosesser og klimaendringer påvirker karbonbalansen i disse områdene. Dette
arbeidet har gitt oss innsikt i hvordan klimaet påvirker miljøet i Arktis, og
vi ønsker å dele noen av våre funn med interesserte lesere.
Klimagassen CO2 øker
Siden industrialiseringen skjøt fart har konsentrasjonen av
klimagassen CO2 økt betydelig i atmosfæren. Økningen har ulike
effekter. CO2-opptaket i
havet bidrar til en viss klimaregulering, samtidig som det fører til høyere CO2-konsentrasjoner
i vannet og dermed til havforsuring.
Kjemisk ubalanse
Havene på kloden tar i dag opp omtrent 30 prosent av all CO2-utslipp.
Den store tilførselen av CO2 har ført til endringer i den kjemiske
karbonbalansen, som igjen har redusert pH-nivået og gjort havet surere.
Endringer i den kjemiske karbonbalansen er mer markant i
polare områder i nord enn i varmere farvann.
Over de siste 20 årene har havene på nord- og nordøstsiden
av Svalbard tatt opp tre til fire ganger mer CO2 enn de globale
havene gjør på et år. Dette skyldes blant annet at overflatevannet rundt
Svalbard er kaldt og ferskt, og absorberer mer CO2 enn varmere vann.
I tillegg har den minkende havisen og økningen av ferskvann i området forverret
situasjonen.
Surere vann om vinteren
Vannet i Kongsfjorden, Tempelfjorden og andre fjorder på
Svalbard har vært gjenstand for intensiv flerfaglig forskning i tett samarbeid
med forskere og studenter tilknyttet Universitetssenteret på Svalbard (Unis) og
Framsenteret i studier av kjemisk oseanografi og havforsuring.
I nesten femten år er det blitt gjennom vinter, vår og
sommer samlet inn prøver fra både havvann og havis. Funnet viser at CO2-konsentrasjonen
har økt og pH-nivået er redusert i et mye raskere tempo enn det som er tilfelle
i globale og varmere hav. Studiene viser også at vannet i fjordene blir mer
surt om vinteren, noe som kan være skadelig for kalkdannende dyreplankton,
spesielt juvenile, yngel og egg, og andre marine organismer.
Dyrelivet rammes
Fjordisen på Svalbard har de siste tiårene blitt stadig
tynnere. Når det er et varmt år, blir isen mer fersk og smelter lettere. Et
varmere klima på Svalbard, sammen med mindre is, mer ferskvann fra smeltet
havis og isbreer og økt havforsuring, kan få store konsekvenser for dyrelivet i
havet.
Under Arctic Frontiers-konferansen i Tromsø i januar ble
AMAP-rapporten (Arctic Management Assessment Project) presentert. Rapporten dokumenterer status, utvikling og
effekter av menneskeskapt forurensning, havforsuring og klimaendringer i
Arktis. I rapporten understreker
fagekspertene at klimaendringene må tas på alvor, både for å beskytte Arktis og
for å bremse de globale konsekvensene.
Undertegnede har sammen med en rekke andre forskere fra
flere land bidratt i rapporten. I rapporten fremmer vi at vi står over en
klimakrise som krever umiddelbar handling for å begrense konsekvensene for hele
planeten. I mai i år skal rapporten presenteres for beslutningstakere ved
ministermøtet i Arktisk råd.
Vi vil på det sterkeste anbefale alle interesserte til å
lese rapporten som finnes på AMAP sin nettside www.amap.no.