Om vinter, vår, polarnatt og tysk «ordnung»

Min kone er tysk. Nå skal ikke dette innlegget handle om mitt privatliv, ei heller min kone. Poenget er mer at jeg har litt erfaring med hva tysk sans for «ordnung» innebærer. Jeg reflekterte litt over dette når vi i forrige uke var ute med forskningsskipet Helmer Hanssen på et forskningstokt nord i Barentshavet. Og jeg tenkte at det sannelig er bra min kone ikke er en krill eller en hoppekreps – de må nemlig takle et miljø der det er liten plass for tysk «ordnung»!

I januar var vi på tokt i Barentshavet – vi satte da ut en glider (som jeg skrev om i forrige ukes nummer av Svalbardposten). Denne glideren hadde svevd vektløst rundt i havrommet i det nordlige Barentshavet i nesten tre måneder før vi plukket den opp siste uken av april. Men vi plukket den opp cirka 1 grad (60 nautiske mil) lenger sør enn der vi satt den ut. Områder der den var satt ut var nemlig dekt av tykk drivis i april. I januar, når den ble satt ut, var det åpent vann der.

De fleste av oss vil mene at våren er en varmere årstid enn vinter og polarnatt, vinteren er mørkere enn våren, og at våren kommer etter vinteren. Dette er så naturlige forhold at de færreste av oss reflekterer over det. I havet, derimot, er det ikke alltid like enkelt å forholde seg til årstider på denne måten. Spesielt ikke her oppe i nord! I januar, når vi satt ut glideren på 76°N var det polarnatt, men havet holdt en temperatur på cirka 3 grader og det var ikke antydning til is. Når vi plukket opp glideren i slutten av april, var solen fortsatt å se i horisonten ved midnatt. Men havet var dekket av is, vanntemperaturen var på -1.5 grader og lufttemperaturen cirka -15 grader. Allikevel, rett under isen, var våroppblomstringen i full gang.

Nå er ikke dette en revolusjonerende oppdagelse i seg selv – alle som lever i Arktis vet godt at april kan være helt utrolig vakker med masse minusgrader og midnattsol. Men de aller fleste tenker nok allikevel på polarnatt som kald og mørk. Sannheten er at spesielt i havet så er polarnatten mørk, men samtidig også som regel ganske varm. Vinteren, derimot, er både lys og med temperaturer rundt frysepunktet for sjøvann (-1.8°C). Polarnatt og vinter er dermed to helt forskjellige konsepter i havet, det ene definert av lys (eller snarere fravær av lys) og den andre av lave temperaturer. Og avhengig av hvordan man definerer «vår», så er ofte vinter og vår i havet helt sammenfallende. Så lenge det slipper til nok lys ned i havet, er ikke lave temperaturer et hinder for at algene der ned skal drive fotosyntese.

Det vi som regel omtaler som våroppblomstringen skjer lenge før temperaturen stiger – den er først og fremst styrt av lys og tilgang på næringssalter. Så mens det er kald vinter på land, kan det være full våroppblomstring i havet rett under. Og det var mens jeg stod ute dekk med istapper i ansiktet og med is på alle kanter i det nordlige Barentshavet, at jeg tenkte det kanskje var like greit at min kone ikke var en krill. I det marine systemet er rett og slett ikke plass for tysk «ordnung» - de som lever her må være forberedt på å takle en varm og mørk polarnatt, en vinter og vår som både sklir over i hverandre og som begge er kald og lyse. Og, ikke minst, tidspunktet for når våren setter inn vil variere sterkt fra sted til sted – flere steder i Arktis har vi i de senere år kunnet dokumentere en full oppblomstring av alger selv i islagte farvann. For de som prøver å forstå sammenhenger og prosesser i naturen og hvordan noen organismer er tilpasset et liv i Arktis, er dette et perspektiv som er veldig viktig å ha i bakhodet. Dessverre er det også et perspektiv som mange glemmer. Det har faktisk en meget stor betydning for vår forståelse av økologiske prosesser at vi ikke glemmer at polarnatt og vinter er to helt forskjellige ting!