Flyfrakt er ikke et luksusbehov – det er en livline

Innlegget til Stein-Ove Johannessen i Svalbardposten 14. april reiser viktige spørsmål om fremtidens logistikkløsninger for Longyearbyen. Vi er helt enig i at det er behov for en åpen og framtidsrettet debatt om løsningene.

La oss begynne med det viktigste: Logistikken vår er ekstremt sårbar. Klimaet, mørketiden, isforhold og forsinkelser gjør at pålitelig og rask frakt ikke er et spørsmål om komfort – det handler om samfunnssikkerhet, helsetilbud og næringsgrunnlag. Det betyr etter vårt skjønn at selv med vesentlige endringer vil båtfrakt alene ikke være tilstrekkelig.

En sikker flyfrakt dekker et reelt og kritisk behov

Flyfrakt til Longyearbyen handler ikke om luksus. Det handler om:

• Rask tilgang på medisinsk utstyr og kritiske varer, særlig i mørketiden og når båtruten ofte er forsinket eller innstilt.
• Forutsigbarhet særlig for aktører innenfor reiseliv, helse, kritisk infrastruktur og dagligvarer, som er helt avhengige av jevnlig og hyppig leveranse.
• Beredskap. Når den eneste båten blir forsinket, eller ligger tre uker i dokk – slik vi har opplevd tidligere – blir vi ekstra sårbare.

Eget fraktfly er dyrt, og det er krevende å drifte på kommersielt grunnlag. Kostnadene blir rett og slett for høye til at kundene alene vil være i stand til å betale hele kostnaden. Men det er også derfor det offentlige har støttet dagens løsning med 15 millioner kroner for inneværende år via Longyearbyen lokalstyre – fordi det er snakk om kritisk infrastruktur, ikke markedsdrevet luksus.

Svalbard er uansett dyrt, per i dag er mange av varene i Svalbardbutikken sterkt subsidiert og har vært det lenge. Et selvkostprinsipp på frakt av dagligvarer hadde vært katastrofe for innbyggerne i Longyearbyen, slik vi ser det. Levekostnadene hadde rett og slett blitt for høye, trolig verst for familier med barn og de sunne varegruppene som frukt, grønt og hvitt kjøtt. I fremtiden bør man ha prisutjevning på frakt, slik at prisene blir tilnærmet lik fastlandet. Først da er det et godt insentiv for bo- og blilyst for et familiesamfunn på Svalbard.

Båt er viktig – men det er ikke nok alene

I innlegget peker Johannessen videre på muligheter for en utvidet og endret båtrute. Det er klokt, og det bør absolutt jobbes videre med. Men båtfrakt vil uansett ikke kunne erstatte flyfrakt, da krevende værforhold, krav til hyppighet på leveranser, samt holdbarhet på medisiner og mat, krever kortere transporttid enn båt kan tilby. 

Å se på båtlogistikken som et felles sameieprosjekt på Svalbard er uansett noe vi har etterlyst lenge. Forutsetningen er at alle er med i et heltransparant selskap, som kan gi alle riktige forutsetninger for nødvendige fraktløsninger.

Forsyningssikkerhet koster

Det er verdt å stille spørsmålet: Hvilken pris er vi villige til å betale for å sikre forsyning, trygghet og funksjon i et sårbart samfunn med nasjonal betydning? Longyearbyen er ikke bare et samfunn – det er også et politisk symbol, en geostrategisk utpost, og en del av Norges og Natos synlige tilstedeværelse i Arktis.

Skal vi bevare det, må vi ta kostnaden av å sikre at varer, utstyr og kritisk materiell kommer fram – også når båten ligger værfast. Fraktfly og rutefly er en del av svaret på det.

Kritisk infrastruktur som strømforsyning, vann, avløp, varme og telekommunikasjon er man nå langt på vei enig om at ikke kan finansieres med selvkostprisnippet. Logistikk er en del av denne kritiske infrastrukturen, vi må derfor ha like kostnader forbundet med logistikk som på fastlandet.

Veien videre

Vi imøteser en åpen debatt om hvordan logistikken kan forbedres. Men da må vi også anerkjenne realitetene:

• Longyearbyen trenger både båt og fly.
• Et stabilt ruteflytilbud/fraktfly er ikke et unødvendig luksusgode – det er en livline.
• Bærekraft handler også om sosial og økonomisk robusthet – og å sikre at samfunnet vårt fungerer, året rundt. I tillegg til at det er et nødvendig insentiv for bo- og blilyst, som etterlyst i Svalbardmeldingen.

Derfor bør ikke spørsmålet være om vi skal ha et fraktfly, men hvordan vi sammen kan sikre en varig, helhetlig og forutsigbar logistikkmodell for Svalbard – som ivaretar både samfunns sikkerheten, menneskene og tilgang til medisiner og ferskvarer som nødvendig for et velfungerende samfunn.