På forskningstokt med Unis

Kystvakten er nesten daglig borti fisket av de større fiskeartene øverst i næringskjeden. Artene lenger ned i næringskjeden er det ikke så ofte vi kommer borti. Dermed var det svært interessant for besetningen på kystvaktskipet «Svalbard» å ha med seg forskere fra Unis på tokt for blant annet å undersøke små, planktoniske organismer forskjellige steder rundt øygruppen.

KV «Svalbard» forlater Longyearbyen mandag 4. februar. Om bord er ti forskere og studenter fra Unis. Toktet er ledet av førsteamanuensis Tove M. Gabrielsen. Akterdekket på kystvaktskipet er fylt med utstyr for oppdraget. Det er flere forskningsprosjekter som går parallelt. Temaene er blant annet dyreplankton, mikrobielle organismer, sjø, temperatur og is.

Unis-forsker Janne E. Søreide forteller at selv på de mørkeste tidspunktene av året er det et yrende dyreliv i fjordene rundt Svalbard. Det er stor aktivitet av små organismer som gir mat til de større dyrene i næringskjeden. Til tross for kalde lufttemperaturer, er det relativt stabil temperatur i sjøen.

En av fjordene som skal undersøkes, er Rijpfjorden på Nordaustlandet. Grunnen til at denne er så interessant, er at den blir påvirket av det kalde vannet fra polhavet. Rijpfjorden er langt unna Longyearbyen og temmelig utilgjengelig uten båt eller helikopter. Derfor er Billefjorden blitt valgt i tillegg, fordi den er en terskelfjord der det varme atlanterhavsvannet ikke kommer så lett til.

Toktet starter i Billefjorden. Her tas det vannprøver fra forskjellige vannlag for å se på konsentrasjonen av organismer, spesielt ishavsåta. I tillegg tas det prøver av det tynne laget av sjøis som nylig har blitt dannet innerst i Adolfbukta. Det er fortsatt mørketid, så bortsett fra litt skumring noen timer midt på dagen, er det mørket som dominerer.

Prøvetakingen i Billefjorden blir ferdig utpå kvelden. Samtidig får skipssjef Roar Lund tips om pågående omlasting fra fiskefartøyer i Barentsburg. Selv om toktet er viet forskning, lar han ikke denne muligheten gå fra seg.

– Vi tenker alltid fiskeri, og vi er ikke langt unna, så da har vi muligheten til å få gjort flere ting samtidig. Det hele handler jo om å produsere mest mulig kystvakt for pengene, sier Lund. Tidlig neste morgen setter to inspektører av sted mot Barentsburg i en av fartøyets lettbåter.

Etter hvert som besetningen står opp, har vaktsjefen manøvrert skuta til utløpet av Adventfjorden. Her tas det temperatur- og saltholdighetsprofiler for å se på utveksling av vann mellom Adventfjorden og Isfjorden. Det er i år svært lite is i Isfjorden. Førsteamanuensis Eva Falck prøver å gi et forenklet svar på dette. Hun forteller at sørlige vinder i fjor vinter presset varmt atlanterhavsvann inn i fjordene på vestsiden av Spitsbergen.

Når det er stor utskifting av varme mellom topp og bunn, hjelper det ikke at det er svært kaldt i luften når over 100 meter vann må avkjøles ned til minus 1,9 grader for å danne sjøis. Det varme atlanterhavsvannet som har dominert Isfjorden det siste året, gjør at det har blitt funnet nye arter i Isfjorden. Blant annet sild, legger Tove Gabrielsen til.

En rekke prøver blir tatt. Inspektørene kommer tilbake etter å ha inspisert tre russiske fartøyer.

Så setter kystvaktskipet fart nordover. Rijpfjorden på Nordaustlandet neste. Distansen fra Adventfjorden er over 300 nautiske mil. Sent neste dag er fartøyet ved Rijpfjorden. Store deler av fjorden er dekket av et tynt islag.

I Rijpfjorden blir det tatt vannprøver før fartøyet begynner å «tråle» etter små krepsdyr.

– Vi inspiserer ofte andre trålere, men det at vi tråler selv er nytt, kommenterer skipssjef Lund.

Tidlig neste morgen settes kursen mot forskningsstasjonen «Bjørnehiet» for å sette i land utstyr. «Bjørnehiet» er en camp som har blitt brukt som observasjonssted for isbjørn, men som nå brukes av forskere til andre formål. Ilandsettingsstedet er islagt, men etter å ha manøvrert den store isbryteren, har vaktsjefen klart å lage en råk inn til land. Men et nytt problem oppstår. Isbjørn.

To isbjørner dukker opp, og legger seg like godt til rette midt i campen. Stedet fikk nok ikke navnet sitt for ingenting. Det er ikke lov å oppsøke isbjørn. Dermed velger skipssjef Roar Lund ikke å forstyrre disse dyrene nå, men heller fortsette målinger i fjorden og komme tilbake senere. Tidlig neste morgen er fartøyet tilbake ved «Bjørnehiet». Det blåser stiv kuling, og det er fire kuldegrader. Det er nå bare én isbjørn å se, og den er på vei bort. Dermed kan ilandføringen begynne. Den går fint, men på grunn av isen, blir det et stykke å gå i snøfokk og redusert sikt. Med tre bevæpnede isbjørnvakter og vakt på fartøyets varmesøkende kamera, anses oppdraget som trygt. En gjeng på sju personer blir satt i land og kaver seg frem, krumbøyd i snøføyken.

Plutselig blir den ene isbjørnvakten oppmerksom på noe hvitt som kommer løpende. Snøføyken og det reduserte lyset gjør det vanskelig å se hva det er. Etter en stund blir det klart at det er et reinsdyr, og ekspedisjonen kan fortsette. Noen timer senere, uten kontakt med isbjørn, er fartøyet igjen tilbake i fjorden for å gjennomføre målinger. Gabrielsen og hennes kolleger står på hele dagen og store deler av natten for å få prøvene de trenger.

Forskningstoktet omfatter et stort område, og ruten går videre til Sofiadjupet og området vest for Amsterdamøya før kursen går sørover mot Kongsfjorden og tilbake til Adventfjorden.

– For forskerne ved Unis har toktet vært til uvurderlig hjelp til innsamling av data og prøver i en tid på året hvor farvannene rundt Svalbard er vanskelig tilgjengelig for andre fartøy. Prøvene vil bidra med viktige data inn mot flere forskningsprosjekter ved Unis, i tillegg til innsamling av data til tre doktorgradsstudenter og tre mastergradsstudenter. Bistanden fra kystvaktskipet «Svalbard» vil dermed bidra med nye og essensielle data for bedre å forstå prosesser og endringer i det arktiske, marine økosystemet, forklarer førsteamanuensis Tove M. Gabrielsen.

Hva resultatene blir av forskningsprosjektene, vil det ta tid før vi får svar på. Besetningen om bord på kystvaktskipet har i hvert fall fått mye ny kunnskap om havområdet vi patruljerer og dyrelivet i dypet under.