Seimølje og torsk - fra Svalbard?

Fiskefaunaen i fjordene på Svalbard har endret seg dramatisk de siste ti årene. Jeg har tidligere rapportert i Svalbardposten om forekomst av både torsk, hyse, sild og makrell i Kongsfjorden, så dette er i og for seg ikke en sjokkerende nyhetssak. Ei heller er det en sensasjon at vi på årets høsttokt med Unis-studenter fant sei i Kongsfjorden. Havforskningsinstituttet har for eksempel gjennomført sine økosystemtokt i farvannene rundt Svalbard i en årrekke, og har fremlagt grundig dokumentasjon både på en generell endring i fiskefaunaen og forekomst av sei vest og nord av Spitsbergen. Det som derimot er nytt, er det faktum at vi fant sei helt innerst i Kongsfjorden. Og ikke minst det vi ikke fant – polartorsk.

For første gang i min karriere som marinbiolog på Svalbard opplevde jeg i år at vi ikke fant en eneste polartorsk innerst i Kongsfjorden. Vi fanget masse torsk og hyse, og vi fikk opp en sei med trålen, men vi fikk ingen polartorsk. Det er et veldig sterkt tegn på et økosystem i endring! Unis har siden starten på 90-tallet gjennomført årlige høsttokt langs vest- og nordsiden av Svalbard. Selv har jeg vært med på disse de siste 15 årene. Til tross for at vi har kjent til torsk i Kongsfjorden helt fra starten – min kollega Professor Bjørn Gulliksen dykket i en årrekke ned til sine «hemmelige huleboere» der en liten gruppe torsk så ut til å ha tatt permanent opphold i en liten hule på cirka 30 meters dyp ute ved Kvadehuken – og vi vet at det allerede rundt 1870 ble fanget mye torsk på Svalbard, så var fiskefaunaen inne i Kongsfjorden for inntil noen relativt få år siden i stor grad dominert av polartorsk. Når jeg skrev denne teksten om bord på forskningsskipet Helmer Hanssen gikk jeg gjennom gamle notater og bilder fra de første årene jeg var på Svalbard, og det er ingen tvil om at faunaen har endret seg radikalt. Det gjelder også temperaturene i fjorden. Den vedlagte figuren viser gjennomsnittlig vinter- og sommertemperaturer i Kongsfjorden fra 2002 og frem til 2013, og stammer fra et vitenskapelig arbeid som ble publisert i forbindelse med at makrell for første gang ble fanget på Svalbard. Temperaturen i Kongsfjorden har de siste to årene endret seg lite, og ligger i skrivende stund omtrent på nivå med sommeren 2013. Figuren viser en brå økning i vintertemperatur i fjorden, med påfølgende forekomst av torsk og lodde i 2006, hyse i 2008, sild i 2012 og makrell i 2013. Og nå altså til slutt sei i 2015. Sammenhengen mellom økt vinter-temperatur og forekomst av mer sørlige arter er kompleks og noe vi muligens ikke fullt ut forstår, men er i det minste relatert til både økt vinter-overlevelse og ikke minst økt innstrømming av Atlantisk vann i fjordene.

Men som sagt, det er ikke bare det vi fant som gjør denne historien interessant, det er i like stor grad det vi ikke fant. Altså polartorsk. Det er lite tvil om at det fortsatt er polartorsk i Kongsfjorden, men vi fant ingen polartorsk i bunntrålen der vi tidligere fikk til dels store mengder polartorsk og de senere årene noen individer. Men vi fikk alltid noen. I år var det null. Polartorsk er en meget viktig art i økosystemene her oppe, spesielt som mat for sel, hval og sjøfugl. Nå er det ikke gitt at det er en total katastrofe for økosystemet at polartorsk erstattes med for eksempel vanlig torsk – så lenge det er mat. Men et meget viktig poeng her er at polartorsken er en art som blir i fjorden hele året, muligens også hele livet. Den migrerer ikke, men reproduserer lokalt. Polartorsk yngel er en potensiell viktig matkilde for andre dyr, og kanskje viktigst av alt, den utgjør en kortreist matkilde hele året. Torsk, sei, hyse og makrell derimot, vil legge ut på lange vandringer, og er bare tilgjengelig som mat i deler av året. I tillegg til dette er det ting som tyder på at hele bunnfaunaen endres – der vi tidligere fikk opp mye krepsdyr, sjøstjerner, kråkeboller og andre «småtterier», får vi nå nesten bare reker. Både torsk og hyse er kjent for sin appetitt, noe som etter hvert begynner å vises på bunnfaunaen ute i fjorden!

Men alle endringer er selvsagt ikke bare negative. Etter hvert som økosystemet endrer seg, dukker det opp nye muligheter. Med de mengdene torsk og hyse vi har funnet i både Isfjorden og Kongsfjorden gjennom de siste seks-sju årene, er det litt underlig at det ikke er mulig å få tak i fersk lokal fisk i Longyearbyen. Om ikke annet, så vil jeg sterkt anbefale byens befolkning å prøve fiskelykken ute i fjorden – det svømmer mye god middag der ute!