Ukens leder:
– Det er viktig å gi god nok tid til å lytte til de lokale stemmene
Flere lokale aktører reagerer sterkt på de korte høringsfristene som er satt for å komme med innspill i en høringsprosess som gjelder regulering og begrensinger av bruk av naturen.
Det kan virke som om politikere og byråkrater i Oslo velger å kjøre sitt eget løp uten vilje til å involvere lokalsamfunnet på en forsvarlig måte.
Da Klima- og miljødepartementet (KLD) i fjor sommer ba Sysselmannen lage en helhetlig forvaltningsplan for nasjonalparkene Sassen-Bünsow Land, Nordre Isfjorden, Nordenskiöld Land og Indre Wijdefjorden samt å vurdere styrket vern av Adventdalen ble det avholdt et orienteringsmøte for innbyggerne i begynnelsen av juli, mens de aller fleste fastboende var på ferie. Det er rett og slett ikke godt nok. Både sentrale og lokale myndigheter må sørge for god informasjon og en god og åpen prosess når store endringer skal gjennomføres.
Siden dette har det kommet en rekke andre forslag til innstramminger og miljøreguleringer. Oppdragsbrevet KLD sendte ut i februar til Miljødirektoratet, Norsk Polarinstitutt, Riksantikvaren og Sysselmannen skal gå foran verneplanarbeidet som kom i fjor sommer. Innen 1. mai skal de levere et høringsnotat, mens de lokale aktørene har fått enda kortere frist.
Det er ikke lett å forstå alle prosessene som foregår. For oss som bor på Svalbard oppleves det som skrivebordspolitikk langt vekk fra virkeligheten og hverdagslivet. De fleste er enige i at naturen og det sårbare dyrelivet skal vernes og ikke belastes av altfor mye av trafikk og turistferdsel. Da blir det ingen villmark igjen å vise fram om noen tiår.
Men det må gå an å ha flere tanker i hodet samtidig og ikke bare sette to streker under svaret før alle er hørt og alle sider av saken er belyst. Det er ingen grunn til at dette må kjøres gjennom i høy fart, hva er vitsen med det?
Det er regjeringen selv som har bestemt at turismen skal være en viktig bærebjelke i lokalsamfunnet. Det går ikke an å stadig endre rammevilkårene for næringsvirksomhet på Svalbard. Hva er logikken med å ønske helårlige guider, flere norske arbeidsplasser, bedre arbeidsforhold og sertifisering av guider med en så usikker framtid der nye pålegg kommer som perler på en snor? Det er ingen andre enn store og sterke aktører som har økonomiske muskler som kan klare seg gjennom en så uforutsigbar framtid.
Det er også sånn at de aller fleste som bosetter seg her ønsker å bruke naturen, ikke bare se på den. Enda flere restriksjoner på områder fastboende kan ferdes i kan fort påvirke både bolyst og stabilitet, noe som allerede er et stort problem. Hvis et nytt miljøregelverk også skal sette en stopper for idrettsarrangement som skimaraton, mener vi det er å gå for langt i vern av naturen. Det må også være muligheter til å bruke den.