– Det er forskjell på forskning og fototurisme

– Når bilder fra Arktis deles uten forklaring, kan de føre til misforståelser – og urettferdig kritikk mot forskere. Forskning og turisme er ikke det samme. Forskning på Svalbard følger strenge retningslinjer og er helt avgjørende for å beskytte miljøet, sier Melissa Schäfer.

Hun trekker frem arbeidet til Jon Aars og Norsk Polarinstitutt som et eksempel på viktig innsats.

– De gjør et fantastisk arbeid. Det handler ikke bare om isbjørnene her og nå – men om hele arten, om klimaendringer, og om vår egen fremtid på denne planeten. Når forskere tar blodprøver, er det ikke for moro skyld. Det handler om å forstå helsetilstand, stressnivå, diett, eksponering for miljøgifter – og hvordan bjørnene klarer seg i et varmere klima.

Hun kommer med en tydelig oppfordring:

– Hvis noen mener vitenskapen er for inngripende – kom heller med løsninger, i stedet for å bare kritisere. Alle som leder turer i Arktis bør respektere forskningen som har pågått lenge før turistboomen, sier Schäfer.

Turister bør ikke jage etter motiv

Schäfer driver produksjonsselskapet The Motherbear Productions sammen med partneren Fredrik Granath. De har begge mange års erfaring fra filming og fototurisme i Arktis.

- Hvordan bør fotografer forholde seg til det sårbare dyrelivet?

– Fotografer må alltid huske at deres tilstedeværelse påvirker dyrene, selv på avstand. Dyrene legger merke til oss lenge før vi ser dem, og bare det å være i nærheten kan være stressende for dem. Derfor er det så viktig å lese situasjonen og handle deretter, sier Schäfer.

For henne handler god naturfotografi ikke om å komme nærmest mulig, men om å fange øyeblikket uten å påvirke det.

– Det betyr å kunne lese dyreatferd, og å vite når det er på tide å trekke seg tilbake. Den beste beslutningen man kan ta, er ofte å bare observere – og ikke gripe inn, sier hun.

Hun legger ikke skjul på at det noen ganger kan være utfordrende å møte gjesters forventninger.

– Mange som besøker Svalbard håper å få nærbilder. Men hvis hver eneste båt eller snøskuter «bare vil litt nærmere», blir den samlede belastningen på dyrelivet for stor.

Ønsker nye avstandskrav velkommen

Schäfer mener at de nye reglene om å holde 300/500 meter avstand til isbjørn er et viktig steg mot å beskytte dyrelivet på Svalbard.

– De siste årene har vi sett altfor mange tilfeller der dyr blir forstyrret. Folk følger tett etter bjørner, roper for å få oppmerksomheten deres, ofte i jakten på det perfekte bildet. Slike handlinger skaper stress hos dyrene, som allerede lever under svært tøffe forhold. Ting var i ferd med å komme ut av kontroll.

Hun understreker at det ikke nødvendigvis var mangel på regler tidligere – men på vilje til å følge dem.

– De gamle reguleringene kunne kanskje vært nok, hvis de bare hadde blitt fulgt. Men det ble de ikke, sier hun.

– Svalbard er ikke en dyrehage

Schäfer mener fototurisme kan være en kraftfull måte å knytte mennesker til naturen på, men det må gjøres forsiktig, særlig i sårbare områder som Svalbard. Hun sier at ansvarlig turisme handler om mer enn vakre bilder.

– En flott tur handler ikke bare om å se dyr på nært hold. Det handler om å dra hjem med en dypere forståelse – og et ønske om å beskytte det man har sett. Når fotografering blir en troféjakt, mister det all mening. Men hvis det gjøres med hensikt og omsorg, kan det inspirere andre – og gjøre en reell forskjell.

Schäfer sier motivasjonen bak reisen er avgjørende.

– Hvis noen kommer hit bare for å ta nærbilder av dyr, burde de bli hjemme – eller dra til en dyrehage. Miljøet her oppe er altfor skjørt, og altfor verdifullt, til å bli behandlet på noen annen måte enn med den dypeste respekt, sier hun.

Manglende kommunikasjon

Schäfer delte selv et innlegg om fototurisme i Arktis, og har fått ulike reaksjoner. En del kontakter henne privat, fordi de ikke ønsker å havne i kryssilden.

– De fleste tilbakemeldingene har vært gode. Mange har takket for forklaringene, og flere sa at det hjalp dem å forstå situasjonen bedre. Det er så mange stemmer der ute, og tydelig kommunikasjon gjør virkelig en forskjell, sier hun.

Men ikke alle var enige.

– Noen svarte med personlig kritikk eller sinne. Det er alltid vanskelig, men det er en del av det å snakke høyt om vanskelige temaer. Dette handler ikke om å gjøre alle fornøyde – det handler om å stå opp for det som betyr noe.

Hun peker på én grunn til at reglene måtte skjerpes:

– Det er ikke forskerne som har skylden for de nye reglene. Det er fordi de gamle ikke ble tatt på alvor. I en konflikt mellom menneske og bjørn på Svalbard, taper alltid bjørnen.