I møtet mellom isbjørn og mennesker vil isbjørn alltid tape. Melissa Schäfer advarer mot å trekke raske konklusjoner når bilder deles i sosiale medier.
I møtet mellom isbjørn og mennesker vil isbjørn alltid tape. Melissa Schäfer advarer mot å trekke raske konklusjoner når bilder deles i sosiale medier.
En isbjørn rusler rolig på tynn is i Van Keulenfjorden. Melissa Schäfer ønsker de nye avstandskravene velkommen, og sier at gamle regler ikke ble overholdt. Foto: Melissa SchäferMelissa Schäfer
En isbjørn rusler rolig på tynn is i Van Keulenfjorden. Schäfer ønsker de nye avstandskravene velkommen, og sier at gamle regler ikke ble overholdt. (Begge foto: Melissa Schäfer)
Nærhet til isbjørn:
– Det er forskjell på forskning og fototurisme
Etter at bilder av Norsk Polarinstitutts isbjørnforskning ble delt på sosiale medier denne uken, har debatten rast. Naturfotograf Melissa Schäfer advarer mot å trekke raske konklusjoner.
– Når bilder fra Arktis
deles uten forklaring, kan de føre til misforståelser – og urettferdig kritikk
mot forskere. Forskning og turisme er ikke det samme. Forskning på Svalbard
følger strenge retningslinjer og er helt avgjørende for å beskytte miljøet,
sier Melissa Schäfer.
Hun trekker frem arbeidet
til Jon Aars og Norsk Polarinstitutt som et eksempel på viktig innsats.
– De gjør et fantastisk
arbeid. Det handler ikke bare om isbjørnene her og nå – men om hele arten, om
klimaendringer, og om vår egen fremtid på denne planeten. Når forskere tar
blodprøver, er det ikke for moro skyld. Det handler om å forstå helsetilstand,
stressnivå, diett, eksponering for miljøgifter – og hvordan bjørnene klarer seg
i et varmere klima.
Hun kommer med en tydelig
oppfordring:
– Hvis noen mener
vitenskapen er for inngripende – kom heller med løsninger, i stedet for å bare
kritisere. Alle som leder turer i Arktis bør respektere forskningen som har
pågått lenge før turistboomen, sier Schäfer.
Turister bør ikke jage
etter motiv
Schäfer driver
produksjonsselskapet The Motherbear Productions sammen med partneren Fredrik
Granath. De har begge mange års erfaring fra filming og fototurisme i Arktis.
- Hvordan bør fotografer
forholde seg til det sårbare dyrelivet?
– Fotografer må alltid
huske at deres tilstedeværelse påvirker dyrene, selv på avstand. Dyrene legger
merke til oss lenge før vi ser dem, og bare det å være i nærheten kan være
stressende for dem. Derfor er det så viktig å lese situasjonen og handle deretter,
sier Schäfer.
Fotograf i solnedgang. Melissa Schäfer og partneren har jobbet med filming og fototurisme i Arktis i mange år. De har en dyp respekt for de sårbare omgivelsene.Foto: Fredrik Granath
For henne handler god
naturfotografi ikke om å komme nærmest mulig, men om å fange øyeblikket uten å påvirke
det.
– Det betyr å kunne lese
dyreatferd, og å vite når det er på tide å trekke seg tilbake. Den beste
beslutningen man kan ta, er ofte å bare observere – og ikke gripe inn, sier hun.
Hun legger ikke skjul på at
det noen ganger kan være utfordrende å møte gjesters forventninger.
– Mange som besøker
Svalbard håper å få nærbilder. Men hvis hver eneste båt eller snøskuter «bare
vil litt nærmere», blir den samlede belastningen på dyrelivet for stor.
Ønsker nye avstandskrav
velkommen
Schäfer mener at de nye
reglene om å holde 300/500 meter avstand til isbjørn er et viktig steg mot å
beskytte dyrelivet på Svalbard.
– De siste årene har vi
sett altfor mange tilfeller der dyr blir forstyrret. Folk følger tett etter
bjørner, roper for å få oppmerksomheten deres, ofte i jakten på det perfekte
bildet. Slike handlinger skaper stress hos dyrene, som allerede lever under
svært tøffe forhold. Ting var i ferd med å komme ut av kontroll.
Hun understreker at det
ikke nødvendigvis var mangel på regler tidligere – men på vilje til å følge
dem.
– De gamle reguleringene
kunne kanskje vært nok, hvis de bare hadde blitt fulgt. Men det ble de ikke,
sier hun.
– Svalbard er ikke en
dyrehage
Schäfer mener fototurisme
kan være en kraftfull måte å knytte mennesker til naturen på, men det må gjøres
forsiktig, særlig i sårbare områder som Svalbard. Hun sier at ansvarlig turisme
handler om mer enn vakre bilder.
– En flott tur handler ikke
bare om å se dyr på nært hold. Det handler om å dra hjem med en dypere
forståelse – og et ønske om å beskytte det man har sett. Når fotografering blir
en troféjakt, mister det all mening. Men hvis det gjøres med hensikt og omsorg,
kan det inspirere andre – og gjøre en reell forskjell.
Fototurisme kan være en kraftfull måte å knytte mennesker til naturen på, men det må gjøres forsiktig, særlig i sårbare områder som Svalbard. Her er M/S Freya foran Austre Torellbreen i Skoddebukta.Foto: Melissa Schäfer
Schäfer sier motivasjonen
bak reisen er avgjørende.
– Hvis noen kommer hit bare
for å ta nærbilder av dyr, burde de bli hjemme – eller dra til en dyrehage.
Miljøet her oppe er altfor skjørt, og altfor verdifullt, til å bli behandlet på
noen annen måte enn med den dypeste respekt, sier hun.
Manglende kommunikasjon
Schäfer delte selv et
innlegg om fototurisme i Arktis, og har fått ulike reaksjoner. En del kontakter
henne privat, fordi de ikke ønsker å havne i kryssilden.
– De fleste
tilbakemeldingene har vært gode. Mange har takket for forklaringene, og flere
sa at det hjalp dem å forstå situasjonen bedre. Det er så mange stemmer der
ute, og tydelig kommunikasjon gjør virkelig en forskjell, sier hun.
Men ikke alle var enige.
– Noen svarte med personlig
kritikk eller sinne. Det er alltid vanskelig, men det er en del av det å snakke
høyt om vanskelige temaer. Dette handler ikke om å gjøre alle fornøyde – det
handler om å stå opp for det som betyr noe.
Hun peker på én grunn til
at reglene måtte skjerpes:
– Det er ikke forskerne som
har skylden for de nye reglene. Det er fordi de gamle ikke ble tatt på alvor. I
en konflikt mellom menneske og bjørn på Svalbard, taper alltid bjørnen.