Åpen hyttedør

Nylig lyste Sysselmannen ut overvintringsfangst på Austfjordnes i Svalbardposten. En lang rekke kriterier er listet opp og må innfris for å kunne konkurrere om en tilværelse som fangster på den lille fangststasjonen i Austfjorden: I tillegg til god vandel skal den eller de utvalgte ha erfaring med fangsting, villmarksliv under polare forhold, jakt, våpen og polarhunder. Sysselmannen glemte én viktig ting, nemlig å holde døra åpen for pressen en gang i året. Og dette er på prinsipielt grunnlag.

"Problemet er at motivet med denne utlysningen er
å holde fangttradisjonene på Svalbard i live."

I dag kan de heldige velge å avslå alle forespørsler, og ingen kan gjøre noe som helst med dette. Problemet er at motivet med denne utlysningen er å holde fangttradisjonene på Svalbard i live. Det er et mål alle bør anerkjenne og et fantastisk tiltak, men det fordrer at også omverdenen får en liten mulighet til å ta del i opplevelsen. Et annet argument er at ordningen i praksis dekkes av skattebetalerne gjennom statsbudsjettet, hvor Sysselmannen får sine årlige overføringer. Når omverden ikke får ta del i denne videreføringen av tradisjoner, er det i beste fall et skudd et stykke utenfor innertieren.

Det er ikke fordi jeg ikke unner noen en slik opplevelse. Tvert imot. Og jo flere som gjør det, jo bedre. Men som redaktør unner jeg også våre lesere over hele Norge og i utlandet innsyn, kunnskap og gode og interessante historier fra livet i Høy-Arktis. Det må være et mål også for Sysselmannen at opplevelsene fra et liv og en tilværelse så fjern for de fleste, gjøres kjent for så mange som mulig. Svalbard er et ekstremt viktig stykke land for Norge, med lange tradisjoner og viktig historie. Likevel er det et stykke land fjernt for de aller fleste. Også nordmenn.

Det er en flott anledning å kunne være med på juleturene Sysselmannen gjennomfører i desember. Dette er også populært stoff i julenummeret som kommer siste fredagen før julaften, og i år skal vi blant annet til Hopen. Jeg tror jeg har flere kolleger som tenker det samme, og som ønsker la leserne oppleve fangsttilværelsen på 79 grader nord. Derfor bør det ligge som en premiss i avtalen som signeres, at overvintrerne må regne med at det kan komme forespørsler fra mediene om besøk. De har tross alt opparbeidet seg en unik erfaring i et storsamfunn som beveger seg stadig lenger vekk fra naturen. Og de viderefører som sagt en tradisjon.