Leserinnlegg
Om å rette baker for smed
Birger Amundsen er uenig i Sysselmesterens forslag om å flytte fangsthytta i Rekvika inn til Longyearbyen og avlegger samtidig Svalbard museum et besøk. Vi er jo glade for alle besøk vi får, men jeg er redd for at Amundsen denne gangen er kommet feil, og foreslår at han tar seg en tur til Dronningens gate i Oslo, hvor Riksantikvaren har sine kontorer.
For det første har Svalbard museum ingen rolle i beslutningen om hva som skal skje med fangsthytta i Rekvika. Det er kulturminneforvaltningen (Riksantikvaren og Sysselmesteren) som bestemmer hva som skal skje med automatisk fredede kulturminner som denne hytta i Rekvika er. Svalbard museum har sagt at vi skal gjøre hva vi kan for å formidle den dersom den blir flyttet til Longyearbyen. Det er en av to stående hytter etter russisk overvintringsfangst og derfor et svært viktig kulturminne.
Da museet ble flyttet fra den gamle grisefjøsen til Svalbard forskningspark i 2005/6 ble det besluttet at det ikke skulle være noen utendørsutstillinger ved Svalbard museum. Museet har fulgt denne politikken siden. Amundsen spør om hvor den påståtte russiske fangsthytta som stod utenfor gammelmuséet er blitt av. Det er et spørsmål kulturminneforvaltningen får svare på, den har aldri vært en del av muséets samlinger, men muséet tillot at den ble plassert der i påvente av annen lagring. Jeg kan legge til at det er stor tvil om det faktisk var en russisk fangsthytte, ingen av de tidligere ansatte ved muséet jeg har snakket med som har vurdert dette de siste 15 årene har funnet ut om det er en russisk fangsthytte eller hvor den eventuelt skulle ha stått, men det er en annen debatt.
Når det gjelder isbjørnfella fra Kapp Martin valgte muséet i sin tid å ikke innlemme den i sine samlinger og den ble også lagret av Sysselmannen utenfor museet. Denne fella, som vi kjenner historien til, har jeg fått opplyst er flyttet tilbake til Kapp Martin for noen år siden.