Om kortreist mat

Viser til reportasjer i SP nr 17 og nr 20, der det skrives om det lokale næringslivet/turistnæringens ønske om økt tilgang til lokale ressurser på Svalbard. De ønsker å servere turister og andre kortreist mat i langt større grad enn det gjøres i dag. De ønsker å satse på alt fra rein og sel til fisk og kråkeboller.

Undertegnede har siden 2007 solgt ulike viltprodukter til hoteller og restauranter i Longyearbyen. Og andre fangstfolk har gjort det samme i årevis før meg. Fra 2006 har vi fangstfolk fått tildelt en kvote på inntil 20 svalbardrein som kan selges «kommersielt». Denne ordningen kan vi som i dag driver fangst takke daværende sysselmann Sven Ole Fagernæs og fangstmenn Louis Nielsen og Harald Soleim for, siden det var disse som fikk dette i stand. Med dagens regime hos Sysselmannen ville dette neppe blitt virkelighet.

Da jeg begynte å selge viltprodukter var interessen for dette ikke særlig stor i Longyearbyen. Det var heller vanskelig å selge klassiske produkter som rein, sel og rype. Nå i dag er det omvendt. Turistnæringen i Longyearbyen har nå oppdaget at disse produktene kan omgjøres til eksklusive retter, som det dermed kan gjøres penger på. Om det er dette eller edlere motiver som kortreist og miljøvennlig mat som gjør at næringen nå ønsker økt tilgang til disse råvarene, er jeg derfor usikker på. Uansett - jeg støtter næringslivet i at vi i større grad kan utnytte de lokale ressursene her på Svalbard. Så lenge beskatningen er bærekraftig er det å nyttiggjøre seg de ressursene en omgir seg med det mest miljøvennlige vi mennesker kan gjøre. Det har vi alltid gjort og slik bør det også bli. Slik sett er bosetningene på Svalbard i dag mildt sagt kunstige.
Når det gjelder utnyttelse av viltarter som svalbardrein, sel og rype mener jeg det er oss fangstfolk som må stå for den jobben, fordi dette tradisjonelt har vært, og er vår næring. I reportasjen i SP nr 17 kan en nesten få inntrykk av at det er turistnæringen selv som skal ut hente råvarene.

Hvert år siden 2011 har undertegnede søkt Sysselmannen om en økning i den «kommersielle» reinkvoten, fra 20 dyr til 30 dyr. Altså et årlig uttak på inntil 35 dyr (5 dyr til eget bruk). Bakgrunnen for søknaden er økt etterspørsel kombinert med det høye antall rein innenfor mitt fangstområde i Bellsund. Basert på egne og Sysselmannens tellinger de siste årene finnes det mellom 600 og 800 dyr innenfor mitt fangstområde. Om en tar utgangspunkt i et gjennomsnitt på 700 dyr vil en årlig tildeling på inntil 35 dyr (100 prosent felling) bety et jaktuttak på 5 prosent av den talte bestanden. Dette uttaket vil fremdeles være lavere enn det den årlige rekreasjonsjakta for fastboende i Longyearbyen representerer. Miljøvernsjef Guri Tveito har kategorisk avslått mine søknader og svarer at «20 dyr er å anse som et øvre tak, og tallet kan justeres ned dersom forholdene tilsier det». Louis Nielsen har fortalt meg at tallet 20 var det som ble foreslått av han og Harald Soleim i 2006. Og dermed ble det slik. Det ligger ikke noen faglige vurderinger bak tallet 20. For meg er det merkelig at miljøvernsjefen mener et uttak på inntil 35 dyr innenfor mitt fangstområde vil være av nevneverdig negativ betydning for bestanden, når Sysselmannen samtidig tildeler årlig ca. 300 fellingstillatelser (rekreasjonsjakt for fastboende) innenfor seks ulike jaktområder, der den talte bestanden innenfor de samme områdene totalt ligger på 2-3.000 dyr. Ved 100 prosent felling tilsvarer dette et jaktuttak på 10-15 prosent. Ved en fellingsprosent på ca. 60 % (som er dagens praksis) tilsier dette et årlig jaktuttak på 6-9 prosent av den talte bestanden. I følge en utgitt forskningsrapport (Stien, Audun mfl. 2012. Jakt på svalbardrein-kunnskapsstatus og evaluering av aktuelle forvaltningsmodeller. Rapport til Svalbards Miljøvernfond.) konkluderes det blant annet med at det er ingenting som tyder på at dagens jaktuttak (rekreasjonsjakt for fastboende) fører til nevneverdige negative konsekvenser for bestanden. Jeg har også søkt om å felle en del av de dyr som fastboende likevel ikke har felt innenfor ordinær jakttid. Svaret var da at det ikke er et poeng å skyte flest mulig av dyrene, selv om det allerede er gitt fellingstillatelse.

Selv om det nok ikke er en lett oppgave å være miljøvernsjef på Svalbard i dag, håper jeg at neste miljøvernsjef evner å se på dagens fangstnæring som en bærekraftig næring og ikke en trussel for miljøet på Svalbard. En som har ryggrad til å ta egne beslutninger, og ikke kun baserer disse på strengeste tolkning av svalbardmiljøloven eller egne antakelser. Og som involverer oss fangstfolk i forhold som angår oss, som for eksempel telling av rein i våre fangstområder. Dagens miljøvernsjef inviterer ikke engang oss fangstfolk til delta på de årlige tellinger av rein i fangstområdene. I fjor fikk jeg for min del heller ikke tilbakemelding på resultatet av tellingen. Som om det ikke angår oss, som har dette som næring. Dagens miljøvernsjef har heller ikke i løpet av sine seks år oppsøkt meg i felten eller på annen måte spurt meg hvordan det er å drive med fangst i dag. Jeg håper engasjementet til den kommende miljøvernsjefen blir større enn det som har vært tilfelle de siste seks år.