Miljøvernsjefen og fangst som næring

Undertegnede har siden 2007 drevet fangst som næring på Svalbard. Med bakgrunn i dette har jeg de to siste årene søkt Sysselmannen om en økning av min kommersielle reinkvote fra 20 til inntil 30 dyr. Jeg har begrunnet dette med det høye antall rein innen mitt fangstområde i Bellsund, og at en forsiktig økning av kvoten ikke vil få nevneverdige konsekvenser for bestanden. En økning av kvoten på inntil ti dyr ville være av næringsmessig betydning for meg som fangstmann.Sysselmannen ved miljøvernsjef Guri Tveito har avslått mine søknader. Avslagene begrunnes med at det er en forutsetning at uttaket ikke skal ha nevneverdig negativ betydning for bestanden av rein.

Sommeren 2012 ble det av Sysselmannen foretatt en telling av rein i fangstområdet. Undertegnede og Sysselmannen hadde i den forbindelse et konstruktivt samarbeid. Det ble funnet 742 dyr, fordelt på 151 bukker, 435 simler/ungdyr og 156 kalver. I tillegg ble det av undertegnede på samme datoer telt 43 dyr i et område Sysselmannen ikke telte (Akseløya og under fuglefjellene Ingeborgfjellet og Midterhuken). Disse var fordelt på 12 bukker, 26 simler/ungdyr og 5 kalver. Totalt ble det altså funnet minimum 785 dyr innen mitt fangstområde i Bellsund sist sommer. Med utgangspunkt i dette, vil en tildeling på inntil 35 dyr (inkludert 5 dyr til eget bruk) bety et jaktuttak på under 4,5 prosent av den talte bestanden. Jeg har diskutert denne økningen av kvote både med folk i forskningsmiljøet og fagfolk hos Sysselmannen. De støtter mitt syn om at en økning av kvoten på inntil ti dyr ikke vil få nevneverdige negative konsekvenser for bestanden av rein innen mitt fangstområde.

Hvorfor mener miljøvernsjef Guri Tveito at et uttak av inntil 35 rein innen mitt fangstområde i Bellsund vil være av nevneverdig negativ betydning for bestanden, når Sysselmannen samtidig tildeler årlig cirka 300 fellingstillatelser (rekreasjonsjakt for fastboende) innenfor seks ulike jaktområder, der den talte bestanden innenfor de samme områdene ligger på 2-3.000 dyr? Ved 100 prosent felling tilsvarer dette et jaktuttak på mellom 10 og 15 prosent. Ved en fellingsprosent på cirka 60 prosent (som er dagens praksis) tilsier dette et årlig jaktuttak på 6 til 8 prosent av den talte bestanden. Ifølge en nylig utgitt forskningsrapport (Stien, Audun mfl. 2012. Jakt på svalbardrein-kunnskapsstatus og evaluering av aktuelle forvaltningsmodeller. Rapport til Svalbards miljøvernfond.) konkluderes det blant annet med at ingenting tyder på at dagens jaktuttak (rekreasjonsjakt for fastboende) fører til nevneverdige negative konsekvenser for bestanden. Her antydes det til og med at det fortsatt er potensial for et økt jaktuttak på Nordenskiöld Land. For ordens skyld, jeg har ikke noe imot dagens rekreasjonsjakt for fastboende, selv om jeg bruker dette til sammenligning.

Hvis det er slik at miljøvernsjef Guri Tveito mener at et uttak på inntil 35 rein innen mitt fangstområde i Bellsund er av negativ betydning for bestanden, harmonerer ikke dette med tillatelsene som gis innen jaktområdene for rekreasjonsjakt. Og hvis det er slik at miljøvernsjef Guri Tveito overser fagfolk, bør det være andre vektige grunner til å avslå min søknad om en økning av den kommersielle reinkvoten. I denne saken forlanger jeg en mer grundig og faglig begrunnelse enn det som hittil er kommet frem. Undertegnede har ikke et ønske om å beskatte reinbestanden innen mitt fangstområde mer enn nødvendig. Jeg er imidlertid avhengig av å kunne høste av de tilgjengelige ressursene for å ha fangst som levebrød. Salg av reinkjøtt og andre reinprodukter er i dag den sikreste og mest stabile inntektskilden for oss fangstfolk. Ut i fra min erfaring er jeg kommet frem til at en kommersiell kvote på inntil 30 dyr vil være et riktig tall, både i forhold til at dette vil være bærekraftig, praktisk gjennomførbart, og med tanke på inntektsgrunnlaget for dagens fangstmann.

I siste stortingsmelding står det at det er viktig å ta vare på fangsttradisjonen på Svalbard. Etter mitt syn kan dette best gjøres ved å legge forholdene til rette slik at vi som er fangstfolk kan ha fangst som næring. Det står også at det er myndighetenes ønske at fangsttradisjonen «moderniseres og videreutvikles.» Dette har ikke Sysselmannen fulgt opp. I så fall hadde jeg forventet en dialog med oss fangstfolk om hva en eventuell modernisering og videreutvikling skulle innebære. Så langt har dere vært flinke til å plukke ut og følge opp begrensninger som angår oss fangstfolk, fremfor å fokusere på muligheter.

Ved å gi oss fangstfolk en kommersiell kvote på inntil 30 dyr, viser Sysselmannen etter mitt syn ansvar for å ivareta både høstingsforskriften og svalbardmiljølovens prinsipp om at høsting på Svalbard ikke skal ha nevneverdige negative konsekvenser for bestandene, og det uttalte ønsket myndighetene har, om at det er viktig å ta vare på fangsttradisjonen på Svalbard.

Jeg håper miljøvernsjefen tar dette som konstruktiv kritikk og i tiden fremover fokuserer på at fangst på Svalbard er en næringsvei, og ikke en kuriositet.

Tommy Sandal

Kapp Schollin/Longyearbyen