Et inflasjonert hjertesukk

Longyearbyen lokalstyre (LL) sier de ser til fastlandet for gebyrer, men gjelder det bare der det gagner LL? Veigebyret har for eksempel steget med 74 prosent fra 5.729 til 10.000 bare siden 2022 for bil nummer to. På fastlandet er den 2.329 kroner fra 1. mars.

Angående psykisk helsehjelp, tilrettelegging i skolen og andre sosialtilbud poengteres det derimot til at vi ikke er som fastlandet og derfor ikke kan sammenlignes. «De rettigheter som finnes her er tilpasset de stedlige forhold», fastslås det i rapporten om det psykiske helsetilbudet i Longyearbyen.

Indeksregulering ble også nevnt, men vi ser jo at mange av gebyrene stiger med langt over 4,1 prosent i 2025. Strøm og fjernvarme blir for eksempel 25 prosent dyrere og renovasjon øker med 20 prosent.

Joda, det er svindyrt å drifte Nordover, alpinbakken, dieselanlegget og veiene her oppe i isødet, men si da heller det enn å påstå at prisene følger indeks og fastlandet.

Men nå har det vel gått sport i prisjustering over hele linja. Og selv om renta nå går ned kan vi vel ikke forvente at hverken boligpriser, matvarepriser, drivstoff, gebyrer eller avgifter blir redusert fremover.

For de som ikke får bopæl, bil og strøm dekket av arbeidsgiver er det kanskje på tide å pakke sakene og vende snuten sørover? Det er jo så klart ingen menneskerett å bo i Arktis, så om man ikke liker det står man fritt til å dra. Men litt synd er det jo, for Svalbard er hjemmet vårt.

Og ja, jeg søkte det opp - inflasjonert er visst et adjektiv. Mulig det blir det mest brukte i årets adjektivfortellinger.