Elektrisk fremtid også på Svalbard

Vet ikke om jeg skal le eller gråte når jeg leser Svalbardposten sitt oppslag «El-bilen «Strippelars» kan snart få mye selskap».

Oppslaget skal forhåpentligvis handle om hva vi gjør for at deler av transport og logistikk sektoren i Longyearbyen skal gjøre et skifte til elektriske- eller andre nullutslippsløsninger.

Dette er et område den norske stat over flere år har brukt 10 talls milliarder kr i insitamenter for å påvirke utviklingen i retning nullutslippsløsninger. Det er vel nesten umulig å snakke med en politiker fra regjering eller storting uten at dette blir et tema. Med andre ord, det er ikke tvil om hva sentrale myndigheter ønsker.

Når man leser oppslaget i Svalbardposten får jeg et inntrykk at man har brukt mer tid på å lage ordspill og vær morsom enn på å sjekke fakta og «grave litt» i hvordan situasjonen egentlig er i Longyearbyen. Oppslaget inneholder fakta feil og påstander som «henger i løse lufta». Når Longyearbyen Lokalstyre er kilde til noe av oppslaget så blir de også «medskyldig» i vinklingen på oppslaget. Det er synd, for jeg er sikker på at det foregår mye godt arbeid i den retningen sentrale myndigheter har staket ut.

De elektriske løsningene er kommet til Longyearbyen allerede. Her er både biler, lastebiler og maskiner. Flere aktører i Longyearbyen har «tatt signalet» og startet skiftet i det små. De har samtidig lagt planer for å bygge dette «stein på stein». De skal ha all ære for det.

Skal vi nå noen mål i 2030 så må vi se forbi «pipa på kullkraftverket». Vi kan ikke løse alt i desember 2029.