Innlegg om energi bygger på feil premisser

Kjell Traa skriver i Svalbardposten om «Urealistisk energiomstilling i Longyearbyen», men kommer dessverre med flere gale antagelser og utdatert informasjon det er viktig å rydde opp i. 

For å ta det første først, Longyearbyen trenger, og skal ha, et robust og enkelt energisystem med solide reserveløsninger for å sikre kontinuerlig kraftproduksjon. Dette er i dag diesel, og vil i fremtiden inkludere fornybare energikilder. Det er forøvrig Svalbard Energi og ikke Store Norske Energi som per dags dato er ansvarlig for energiforsyningen i Longyearbyen, og som har levert energiplanen.

Overgangen fra kull til diesel reduserer årlige CO2-utslipp fra kraftproduksjonen med 50 prosent, som er en betydelig del, og innfasing av fornybar energi vil bidra til ytterligere reduksjon i utslipp.

Frekvensen og stabiliteten i Longyearbyen var tidligere ivaretatt av de store roterende dampturbinene med generatorer, og i situasjonen med kun dieselaggregater var det disse som hadde tilsvarende funksjon. Moderne batterier og kraftelektronikk har betydelig bedre regulering og responstid enn slike generatorer, og er i bedre stand til å holde stabil frekvens og spenning, særlig i øynett som på Svalbard, enn generatorer. Dette har Svalbard Energi demonstrert siden september da batteriet ble koblet til nett, og det har gjort nettet mer robust enn tidligere, og allerede hindret flere nettutfall.

Kjernekraft på Svalbard er en annen diskusjon, men reaktorer på 30-40 MW er alt for stort, da forbruket er under 10 MW. All den tid denne reaktor-teknologien ikke foreligger, og ikke er utprøvd, bør Longyearbyen holde seg til robuste og enkle systemkomponenter som dieselgeneratorer, batterier og fornybar energi, som alle er godt kjente teknologier som beviselig fungerer i Arktis.