Fakta, følelser og fiksjon

Da Svalbardposten presenterte regnestykket for hvor mye strøm- og fjernvarmegebyrene øker fra 2023 kom reaksjonene ganske umiddelbart. Det har lenge vært klart at gebyrene vil øke, selv om de hadde valgt kull som energiforsyning, men hoppet vi nå opplever med diesel er stort. Argumentene som sier at man burde utsatt beslutningen om overgang til diesel er flere.

Etter at beslutningen ble tatt er det blitt krig i Europa, det gjør at dette er et risikoprosjekt med tanke på dieselpriser.

Siste møte i administrasjonsutvalget (AU) denne uken ble lengre enn vanlig. Lokalstyreleder Arild Olsen hadde mye på hjertet. Hans budskap er flere, men han fortviler over at veldig få har forstått. Han gjentok flere ganger at hvis diesel viser seg å bli for dyrt, så vil avgjørelsen om å gå over til diesel i september reverseres.

– Akkurat nå virker avgjørelsen om å gå over til diesel som et fornuftig valg. Vi jobber mot høsten 2023 for å få et best mulig grunnlag, men det er en opplagt risiko. Det er en hel rekke med ting som skal avklares før den tid, sa Olsen.

Olsen ønsker altså å gi en tydelig beskjed om at avgjørelsen om overgang til diesel er reversibelt.

Han kalte prosessen med energiomstilling for et politisk mareritt, og akkurat der må vi si oss enig. Den har vært et mareritt også for andre enn politikerne, både fordi det har versert mange feiloppfatninger om fakta i saken, og fordi mye av debatten er også følelsesladd.

Olsen spurte åpent i møtet om det var behov for et alternativt regnskap, som viste hva energikostnadene blir frem til september, og etter september når diesel er planlagt. Gebyrøkningen skal etter planen være gjeldende fra 1. januar, og Olsen ville vite hvorfor.

– Jeg skjønner ikke hvorfor vi blåser opp gebyrregulativet syv måneder før vi må, sa han.

Men administrasjonen har i denne sak lagt et 3-årig løp, slik at man unngår et kjempehopp i energiprisen nærmest over natten. Dessuten, som de argumenterte, regnestykket som er laget springer ut fra forutsetningen om overgang til diesel, og i økonomiske saker er forutsigbarhet et nøkkelord.

Idéen om at Svalbard skal bli et utstillingsvindu for grønn energi virker uendelig fjern. Fortsatt mangler vi en energiplan, som visstnok skal komme i løpet av året. Den kan gi svar på mye, og vil også bli et verktøy for prosessen frem til september.

Staten har historisk bidratt økonomisk, og sørget for at vi er blitt vant med lave energipriser i Longyearbyen.

Når vi spør Olje- og energidepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet hvorfor de ikke har prioritert midler til Svalbard i denne omstillingen svarer de blant annet dette:

– Svalbard som helhet er uten nettilknytning til andre deler av Norge, For eksempel er energiloven ikke gjeldende på Svalbard. Siden Svalbard ikke er en del av det norske kraftsystemet, blir ikke kraftprisen påvirket av prisdannelsen for kraft i fastlands-Norge.

Dette betyr altså at man kan se langt etter strømstøtte på øya, om prisene skulle stige enda mer. Selv om mye allerede er bestemt er det også mye som er usikkert.

Olsen beskrev politikk som en blanding av fakta, følelser og fiksjon. Slik er også prosjektet om energiomstillingen blitt, og selv om administrasjonen ønsker forutsigbarhet, så opplever vi ikke at det er et beskrivende ord for energiomstillingen. Det eneste som er sikkert er at det meste er usikkert.