Nå må vi handle!

Når vi i en usikker verden med mange verdier i spill opplever at forutsigbarheten nærmest er helt fraværende, kan vi både som enkeltpersoner og samfunn rammes av handlingslammelse. Tilværelsen for næringsdrivende, arbeidstakere, øvrige innbyggere og politikerne som skal lede oss framstår nå som svært uoversiktlig og i rask endring. Det er vanskeligere enn noensinne å se for seg hva dette innebærer for Svalbards framtid. Det ukjente skaper naturlig nok bekymring og uro, men er håndterbart om vi bestemmer oss for at det er det.

Den tidligere lederen for den lokale næringsforeningen har nylig igjen minnet oss om at de store prosjektene som de siste årene har gitt mange arbeidsplasser på øya og stor økonomisk aktivitet i Longyearbyen, nå går mot slutten. Ikke noe av dette skjer i et vakuum, men må tolkes i den globale konteksten vi alle lever i. Siden sist han tok opp dette i lokalavisa har vi fått en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon, og uenighetene med EU om grenser i havet og fiskeriene i nord er bekreftet som vedvarende. Bakteppet for denne uenigheten er alvorlig. Ressurstrykket mot Arktis påvirkes av at jordas befolkning nærmer seg 10 milliarder, og vi må i følge FN produsere like mye mat de neste 40 årene som vi samlet har gjort de siste 500. Dette er ikke en tid hvor vi skal risikere grunnlaget for norsk tilstedeværelse og ressurstilgang i nordområdene.

Uoverensstemmelser med våre russiske naboer som følge av invasjonen av Ukraina har satt samarbeidet i turistnæringen i fare, og norske myndigheters legitime sanksjoner øker konfliktnivået lokalt og mellom statene. Ingen vet om, og eventuelt når disse forholdene vil normaliseres.

Samtidig vet vi at det er fattet vedtak om avvikling av gruvedriften som gjelder allerede fra neste år. Fallende gjennomsnittlig botid blant nordmenn, den lokale bekymringen for økende energipriser og velbegrunnet frykt for tap av arbeidsplasser minner oss om at næringsaktivitet, arbeidsplasser og et attraktivt lokalsamfunn må skapes og fornyes. Hver dag. I all framtid. Oppgaven tar ikke slutt.

Når vi gjennom denne oppsummeringen tegner et dystert bilde av Svalbard-utfordringer og globale problemer, er det ikke for å lamme. Målet er å anspore til handling. Svalbard befolkningen og landets politiske ledelse får ikke tatt tak i alt dette på en gang, men i denne uoversiktlige situasjonen må vi bruke de mulighetene vi har til å skape litt mindre usikkerhet.

En av dem er å utsette avviklingen av gruvedriften og overgangen til ny energibærer til vi får stabilisert situasjonen og utsiktene våre. Nå er dieselen dyr i tillegg til at den alltid er langreist. I dette bildet tilbyr Store Norske seg å levere kull til kraftverket til produksjonskost-pris. Da kan vi beholde arbeidsplassene i Gruve 7 og ved kraftverket inntil vi rekker å omstille samfunnet.

Vi må ta innover oss at forutsetningene har endret seg siden nedleggingsvedtakene ble gjort, og kanskje var de aldri det beste valget vi kunne ta. Situasjonen krever at vi tar oss ut av passiviteten og beslutter å handle.

Det er på tide å endre tankesettet. Vi velger å sitere USAs 44. president og håper at flere lar seg inspirere av hans holdning: «Vi har ikke kommet til denne verden for å frykte framtiden, men for å forme den».