Leserinnlegg:

Hva med kjernekraft på Svalbard?

I valget har politikerne både ropt, diskutert og skrevet innlegg, men som vanlig utelates energikilden som kan ta menneskeheten til neste nivået både økonomisk, og utslippsmessig.

Kjernekraft? Dagens energiverk går på kull. Kan framtiden være kjernekraft, spør artikkelforfatterne.
Publisert

For å minimere skadene fra klimaendringer og påvirkning av naturen bør vi helst gå i retning av nullutslipp og fortsette veien mot å drive samfunnet vårt med drivstoff med høyere energitetthet. Systematisk har verden vært lammet i handling.

Vi bør alle ta lærdom fra feilsluttet politikk som føres i Tyskland, der de ikke klarer å nå nullutslipp med kun sol og vind. Utslippene som skulle gått nedover blir høyere med nedstengning av atomkraft og oppstart av gass og kull når sola ikke skinner eller vinden ikke blåser. Og mye dyrere!

Fremtidig energi i Longyearbyen og Svalbard

Bakgrunnen for Svalbard er den tidligere utredninga av Therma i 2018 om å erstatte kullkraftverket vårt fra 1983. Samt at Solberg-regjeringa lovde en ny energiplan for Longyearbyen i 2022. Ingen av disse vurderte kjernekraft. Både konsulenter og regjeringen er låst fast i et mønster som kun inkluderer fossil og/eller uforutsigbar fornybar energi.

Med tre måneder med mørke 24/7 og lengre perioder med dårlig lysforhold, bør man stille spørsmål to ganger om det er fornuft med solceller på Svalbard. Og på fastlandet ser vi nå konsekvensene når Russland ikke øker gassforsyningene til Europa, når Tyskland og Belgia er på vei til å stenge ned kjernekraft, og når det ikke er nok vind i en kjølig høst. All fornybar energi er væravhengig, og energien til været kommer fra solen som er egentlig kun er en stor fusjonsreaktor som gjør livet mulig på denne planeten.

Det har lenge vært ropt om klimaendring og påvirkning av naturen på Svalbard. Nå har Lokalstyret tatt steget med å velge at kullkraftverket i Longyearbyen skal stenges ned høsten 2023, og at strøm og varme nå skal komme fra dieselkraft. Dette vil utrolig nok redusere utslippene fra 83 000 tonn til 40 000 tonn pr år. Men det er fortsatt 40 000 tonn for mye.

Det er en utopi å tro at man med et hybridanlegg med sol, vind og dieselkraft skal bli et eksempel på et grønt skifte eller nå noen form for utslippsmål når det gjelder CO2. I tillegg er det jo kjent at partikler fra utslipp fra fossil energi bidrar med raskere nedsmelting av isen rundt Svalbard og Nordpolen.

Se mot fremtiden

Det skjer for tiden en stor endring innen kjernekraftsområdet som inkluderer små reaktorer som trenger lite pleie, som stopper seg selv og som er bygd etter samlebåndsprinsippet. Disse er helt forskjellige i forhold til de eldre og store gigawatt-kraftverkene som forsyner millioner av mennesker.

Både veletablerte selskaper som Westinghose og nyoppstartede selskaputvikler nå små modulære reaktorer og mikroreaktorer ment for artiske strøk. Noen eksempler er mikroreaktorene eVinci og svenske SEALER (Swedish Advanced Lead Reactor) som gir 1 til 10 MW strøm pluss fjernvarme. Disse er spesielt utviklet for små samfunn uten tilgang til strømnett som i det nordlige Canada. Denne størrelsen passer perfekt for Svalbards behov, og vil kunne gi oss lys og varme uten kull og diesel.

Et annet kraftverk som vil passe for Longyearbyen kommer fra Ultra Safe Nuclear Corporation og er et kraftverk på størrelse med 10 containere som vil kunne levere 15 MW varme og 5 MW strøm i 20 år. Dette sikrer samfunnet i Longyearbyen energisikkerhet uavhengig av vær, is, hendelser på fastlandet eller handelsblokkader skulle vi være så uheldige.

Man kan ved behov kjøpe inn flere systemer fra sistnevnte leverandør, og få en lavere pris per system, om man f.eks vil elektrifisere ulike utposter på Svalbard og Ny-Ålesund. Om man har nok overskudd, kan man også vurdere å tilby lading til og/eller produksjon av Hydrogen, slik at cruisebåter ikke slipper CO2 og eksos rundt Svalbard.

For å oppsummere, kjernekraft slipper ikke ut noe CO2 eller lokale utslipp, det bruker minst areal og materialer, og har lavest dødsfall pr TWh sammenlignet med andre energikilder. Det gjelder kun å komme over seg irrasjonell frykt og lese seg opp på utviklingen som skjer. Vi ser at Norge har en unik mulighet til å lansere et pilotprosjekt for å bygge en reaktor med utenlandsk teknologisk støtte; i et nordisk samarbeid, med amerikanere, Canadierne eller til og med russerne. Vennligst start prosessen raskt, for klimaets skyld!

Powered by Labrador CMS