Leserinnlegg:
Rindersbukta - trafikk og dyreliv
"Det er på høy tid å og stenge Rindersbukta for turisttrafikk med snøskuter i kastetiden for ringsel."
Rindersbukta er en fjordarm innerst i Van Mijenfjorden. I bunnen av Rindersbukta ligger Paulabreen som etter hvert er blitt et yndet mål for organiserte snøskuterturer. Brefronten er en av to brefronter på vestkysten av Spitsbergen som er lett tilgjengelig med scooter på dagsturer i høysesongen. Den andre brefronten er Tunabreen innerst i Sassenfjorden.
Både Rindersbukta og Sassenfjorden er sikre kasteplasser for ringsel til tross for lite is de siste årene grunnet økt sjøvannstemperatur og høyere gjennomsnittstemperatur i lufta. Forskjellen mellom disse to fjordene er imidlertid at Rindersbukta er den eneste fjordarmen i Van Mijenfjorden som har vært garantert islagt de siste årene mens Isfjorden har flere sidefjorder med is. Helt frem til vinteren 2012 var Van Mijenfjorden islagt hver år, uten unntak, helt ut til Akseløya. I 2012 og 2014 lå isen bare ut til Conwentzodden og selens kasteplass redusert tilsvarende, en reduksjon på nærmere 4 mil. Slik forholdene ser ut så langt i år tyder alt på at Rindersbukta blir eneste kasteplass i Van Mijenfjorden dette året også. Om det mot formodning skulle legge seg is utover Van Mijenfjorden senere i vinter, vil det bare være Rindersbukta som har snø nok til å gi selungene beskyttelse. Dette bunner ikke i synsing men i 40 års erfaring med is- og snøforholdene i fjorden.
Etter hvert som antall vinterturister har økt har besøksfrekvensen til Sassenfjorden og Rindersbukta økt tilsvarende og vi har etter hvert fått en situasjon det ble advarte mot allerede under forarbeidet til Svalbardmiljøloven, nemlig at snøskutertrafikken etter hvert kunne bli en trussel for ringsel på kasteplassene. Dette er i dag en realitet i Rindersbukta der nesten hvert eneste pustehull for sel har skuterspor inntil som resulterer i at eventuelle snøhuler med kvitunge kollapser. Ungen har dermed liten sjanse til å overleve grunnet polarmåke og polarrev og på jakt etter et lett bytte. Resultatet er at fjorden er blitt en eneste stor slakteplass i kasteperioden. At ikke Sysselmannen har registrert dette og reagert med ferdselsforbud i kasteperioden kan vitne om beslutningsvegring om ikke kunnskapsløshet. Når vi i tillegg vet at isbjørn har hi i området blir situasjonen enda mer betenkelig. Akkurat kastetiden for sel er kanskje den viktigste tiden for binne med unge, hun er avmagret og trenger tilgang til mat for å ha melk til ungen(e). Grunnet forstyrrelsen fra skutertrafikken stenges dette matfatet og binna må legge ut på vandring med avkommet mot en usikker fremtid i stedet for å kunne gå rett ned på fjorden og jakte. Spesielt i år kan dette bli prekært for isbjørnungene grunnet manglende is på østsiden av Spitsbergen og lite fjordis på vestsiden.
De siste årene har skutertrafikken innover Rindersbukta til Paulabreen økt betraktelig med mange små grupper i tillegg til scooterkolonner fra de store turoperatørene. Ettersom Svea nå er tatt i bruk som turistmål kan en bare tenke seg hvordan trafikken vil bli fremover. Å se isbjørn og/eller kvitunger er høydepunkt for besøkende. Å legge løypa i fast trase’ på den ene siden av fjorden løser ikke problemet med støy da denne bærer langt. Det ser heller ikke ut til at reiselivet, som ellers har utarbeidd mange gode retningslinjer, vil se dette problemet og stoppe trafikken selv.
"Konsekvensene av trafikken i Rinders-bukta
er langt mer alvorlig enn i Sassenfjorden"
Det har vært mye rettmessig kritikk av ferdselen i Sassenfjorden med tanke på forstyrrelse av dyrelivet, men konsekvensene av trafikken i Rindersbukta er langt mer alvorlig enn i Sassenfjorden, dette grunnet isforholdene i Van Mijenfjorden de siste årene som før nevnt. Vi trenger ikke noe forskningsprosjekt for å dokumentere dette, det er bare å gå inn på nettet så finner en dokumentasjon både på det ene og det andre. Jeg vil imidlertid ikke beskylde organiserte turoperatører for å tillate ulovlige aktiviteter på sine turer, men støy blir det nok av. Det er allerede annonsert turer til Van Mijenfjorden i vinter, og det er antakelig bare begynnelsen, spesielt da Sassenfjorden de siste vintrene har fått mindre og dårligere is med tynt snødekke.
Det er på høy tid å og stenge Rindersbukta for turisttrafikk med snøskuter i kastetiden for ringsel av hensyn til miljøet og dyrevelferden. Sysselmannen har hjemmel i Svalbardmiljøloven til å gjøre dette.
Forskrift om motorferdsel på Svalbard
Kapittel III. Ferdsel med motorkjøretøy i terrenget på snødekt og frossen mark, islagte vassdrag og sjøområder
§ 10.(midlertidige endringer)
Sysselmannen kan gjøre midlertidige endringer i §§ 8 og 9, når det anses nødvendig for å beskytte dyrelivet eller naturmiljøet for øvrig, eller dersom andre særlige grunner tilsier det.
Karl Våtvik