La Van Mijenfjorden være
Flere ganger har vi sett isbjørn med unger i kikkerten fra hytta, som reiser seg og løper bort, tydelig stresset av turistfølger som kjører på isen inn mot Paulabreen.
Det søkes om nybygging av flere nye næringshytter i området rundt Van Mijenfjorden, et viktig hiområde for isbjørn de siste årene. Hyttene er planlagt brukt til turisme, i et av isbjørnens siste tilfluktssteder.
Høringsfristen for søknadene er satt til den 29. januar.
Med klimaendring som gir milde vintre og dårlig sjøis, er Van Mijenfjorden unik. Ettersom Akseløya ligger som en bølgebryter ytterst i fjorden, danner det seg sjøis her selv når ingen av de andre fjordene fryser på. Isbjørnen trekker hit siden det er sikker mattilgang. De siste årene har det vært flere isbjørnhi i området.
Sysselmannen er Svalbards øverste autoritet og har den ansvarsfulle oppgaven å forvalte vår kjære øygruppe på en bærekraftig måte. Det vil si at man skal bevare natur og villmarksliv for fremtidige generasjoner, selv når dette går på tvers av viktige (og også egne) økonomiske interesser.
Man har lover og regler som skal sikre at dyrene og naturen blir ivaretatt - heldigvis! Hvis ikke hadde man ikke hatt mye å stille opp med mot mektige bedrifter, og når mye vil ha mer. Noen ganger er det vi selv som vil ha mer, og da er det vanskelig - med mindre det finnes helt tydelige retningslinjer for hva vi kan gjøre og hva vi absolutt ikke skal gjøre. Det som Sysselmannen tillater, skal alltid være innenfor rammene av Svalbardmiljøloven.
Svalbardmiljølovens kapittel 4 paragraf 24 ivaretar Svalbards flora og fauna. Det overordnede prinsippet er at «flora og fauna på land og i sjøen skal forvaltes slik at artenes naturlige produktivitet, mangfold og leveområder bevares, og Svalbards villmarksnatur sikres for fremtidige generasjoner».
Videre står det helt tydelig i paragraf 25 (som forøvrig kalles fredningsprinsippet) at «all flora og fauna med egg, reir og bo er fredet om ikke annet er fastsatt med hjemmel i denne lov».
Vi som har hytte i Van Mijenfjorden synes det er hårreisende at Hurtigruten/Store Norske i utgangspunktet fikk dispensasjon i 2016 til å drive turistvirksomhet med overnatting i Svea. Det at gruvedriften har blitt lagt ned, er ingen unnskyldning for å rasere naturen på andre måter. Flere ganger har vi sett isbjørn med unger i kikkerten fra hytta, som reiser seg og løper bort, tydelig stresset av turistfølger som kjører på isen inn mot Paulabreen. Blant annet ei mor som gjentatte ganger ble forstyrret under jakt, slik at hun ikke fikk skaffet mat til seg selv og ungene. Hjerteskjærende å se på.
Vi mener det er bra at det blir satt grenser, men synes overhodet ikke at Sysselmannen gjør rett i å gi dispensasjon videre. Vi mener selvfølgelig at det er hårreisende at det i det hele tatt gis dispensasjon til turistvirksomhet i Svea. Jeg tror ikke isbjørnene merker så stor forskjell på om det er 100 gjester som kommer kjørende eller om det er 25. En kolonne med skutere utgjør uansett altfor mye støy i en så liten og smal fjord, og da spesielt innover Rindersbukta mot Paulabreen.
Rindersbukta er for smal til at turistfølger kan kjøre til brefronten uten å skremme opp isbjørn på fjorden. Selv om man kjører langs land på nordsiden. Det finnes da mange andre brefronter å se på, dersom det var en brefront man ville se. Selvsagt er det ikke brefronten man ønsker å vise frem ved å ta med turister til Van Mijenfjorden. Det er dyrelivet, som jo er ulovlig å oppsøke overhodet.
En gang var Tempelfjorden et urørt område. Nå er det rasert av turisme og tungt trafikkert i skutersesongen. Skal virkelig intet område få lov til å være i fred? Hvor skal de fastboende få være i fred for turister som kommer og knipser bilder inn av vinduene i hyttene deres? Lenger bort enn Van Mijenfjorden begynner det å bli vanskelig å ha hytte. Van Mijenfjorden er yttergrensen av område 10. Vår hytte ligger på sørsiden av fjorden, altså utenfor området hvor turister har lov å ferdes. Allikevel har vi sett turistfølger som kjører på ulovlig side, utenfor område 10.
Mye vil ha mer.
Vi har tillit til at Sysselmannen kjenner sitt mandat og fatter den riktige beslutningen i denne saken, nå og for fremtiden; at isbjørnen skal få være i fred, og villmarka vernes.
La Van Mijenfjorden være!
Tina og Winjar Skjelten
Longyearbyen