Leder:
Bare en sel
Dagens førsteside i Svalbardposten bør være til ettertanke for alle.
Selen vi skriver om har gjennomgått lange pinsler etter at den har viklet seg inn i plast. Plasten har strammet seg etter som dyret har forsøkt å komme seg løs, og skåret seg inn i skinnet. Hvor lenge den har ligget sånn, vet vi ikke, men da den ble funnet måtte den avlives.
Det er trist å være vitne til slike hendelser. Enda tristere er det at dette er for en trivialitet å regne, for havet fylles av søppel som utgjør en fare for livet til sjøs og i fjæra. Det er neppe å ta i å fastslå at dette er en – etterhvert – vanlig dag ute i naturen, for mengdene havsøppel er ufattelige. I forkant av årets ryddetokt anslo vi at brorparten av skrotet som ble samlet opp stammer fra fiskeriene. Det viste seg å stemme. I løpet av en kort uke ble det samlet inn omlag 100 kubikkmeter med søppel langs strendene.
Enda tristere er det at dette er for en trivialitet å regne.
Denne jobben må gjøres på nytt og på nytt, for det har etter hvert blitt vel kjent at det ikke går mer enn vel seks år før de samme strendene er fulle av dritt igjen.
Svalbardposten har i løpet av de siste to årene brukt mye plass på havsøppel. Vi har dokumentert ufattelige lidelser, og kritisert fiskerinæringen som er raus med refsen mot olje og gassnæringen, men som selv viser seg å være – eller ha vært – noen skikkelige slørvpeiser. Vi kommer til å fortsette å dokumentere, og mye verdifull hjelp får vi av lesere og forskere, som i dette tilfellet. I dagens avis forteller også Unis om 20 kursdeltakere som satte igang på ei 650 meter lang strand. På to timer hadde de samlet inn et halvt tonn søppel.
Heldigvis er det en global oppvåkning, for søpla i havet er ikke lokal. Det er den først når den nærmer seg land; et problem for både mennesker og dyr på stedet. På Svalbard, vårt nærområde, drukner sjøpattedyr, fugler og rein setter seg fast i gamle nøter og sjøfugl spiser mikroplast. Forskeren Rupert Krapp i Norsk polarinstitutt minnet meg etter ryddetoktet i sommer på isbjørnen som gikk rundt med ei løkke av blått nylontau rundt halsen for halvvannet år siden. Årsaken til dette er dumpingen av dritt fra blant annet den havgående fiskeflåten. Det gjorde trolig også plasten som selen hadde viklet seg inn i.
Jeg vet ikke, jeg, men det må være pinlig å til stadighet bli minnet på gamle synder. Ikke sant, alle som jobber i fiskerinæringa?