Hva er bærekraftig jakt og fangst på Svalbard i klimaendringenes tidsalder?

Klimaendringene i Arktis skjer med en rasende fart. Økosystemene vil påvirkes så mye at det er vanskelig å forutsi konsekvensene, blant annet for arter som har vært gjenstand for tradisjonell jakt og fangst. Dermed er både naturforskning og naturforvaltning på vei inn i et ukjent terreng. Det som før har vært bærekraftig høsting og kunnskapsbasert forvaltning trenger ikke lengre være det, når de klimatiske forutsetningene for arktisk dyreliv endres radikalt. Hvordan bør forskere, forvaltere og jegere forberede seg til denne nye virkeligheten?

Prosjektet SUSTAIN

Det nye forskningsprosjektet SUSTAIN har ambisjoner om å gi svar på dette spørsmålet. Forskere fra noen av landets fremste forskningsmiljøer innen økologi skal i samarbeid med de som forvalter og høster naturressurser (vilt og fisk) prøve å finne bærekraftige forvaltningsstrategier for økosystemer som et utsatt for raske klimaendringer. Dette samarbeidet mellom forskerne og brukere av forskningsresultatene er en spesielt viktig komponent av prosjektet og skal skje ifølge en ny protokoll som internasjonalt går under betegnelsen «Strategic foresight». Kort sagt innebærer dette å la «brukerne» være aktive deltagere i flere viktige ledd i forskningsprosessen.

SUSTAIN Svalbard

SUSTAIN fokuserer på et utvalg av marine, ferskvanns og landbaserte økosystemer i Norge, hvorav Svalbard er et av de landbasert økosystemene. Det er flere gode grunner til å fokusere på Svalbard. Først og fremst er det her klimaoppvarmingen skjer raskest. Økosystemet på Svalbard er allerede nå utsatt for et nytt klima med temperaturer langt over det som har vært normalt. For det andre er økosystemet relativt enkelt og datagrunnlaget godt – ikke minst på grunn av den langsiktige overvåkningen av de høstbare artene svalbardrein, svalbardrype og fjellrev som skjer i regi av Norsk Polarinstitutt. Forskerne i SUSTAIN har dermed en brukbar forståelse av hvordan de høstbare artene påvirkes av klimaet – i det minste fram til nå. For det tredje har Svalbard et godt organisert system av kompetente forvaltere og jegere/fangstere. Dette gir et godt grunnlag for å prøve ut Strategic Foresight-protollen. Brukergruppa i SUSTAIN Svalbard inkluderer Longyearbyen jeger- og fiskerforening (LJFF) og representanter for fangstere/jegere, samt forvaltere og miljørådgivere fra Sysselmannen på Svalbard, Miljødirektoratet, Klima- og miljødepartementet og Norsk Polarinstitutt.

De faglige utfordringene

Forskerne i SUSTAIN har allerede ideer om hvordan de kan bruke data og modeller for å forutsi hvordan de høstbare artene på Svalbard vil reagere på mulige scenarier for framtidig klima og høsting. Fra et forskerperspektiv er et viktig mål å finne ut om jakt og fangst kan forsterke eller dempe effektene av klimaendring på arter og økosystemer. Et annet viktig spørsmål er om eksisterende data, kunnskap og modeller er tilstrekkelig til å kunne gi slike forutsigelser, eller om overvåkningen av økosystemet må endres eller intensiveres for å gi en god forskningsbasert forvaltning. Slike perspektiver og spørsmål vil nok også være viktig for brukergruppen. Men i tillegg kan brukerne ha andre kunnskapsbehov for utøvelse av rasjonell forvaltning og jakt/fangst i årene som kommer. Brukernes perspektiv er ikke minst viktig fordi de har en mer inngående kunnskap om hva som faktisk fungerer i praksis. Det kan også være ulike oppfatninger mellom forskere og ulike brukerrepresentanter om hva som bør være kriterier og mål for bærekraftig forvaltning. Det er viktig å få kartlagt og diskutert dette.

Klimaendringene er utvilsomt naturforvaltningens største utfordring – særlig i nordområdene. For å agere rasjonelt må forskning, forvaltning og ressursutnyttelse skifte gir med hensyn på hvordan hver av partene utøver sine respektive felt, og ikke minst med hensyn på hvordan de samhandler. Det treårige forskningsprosjekt SUSTAIN kan selvfølgelig ikke gi noen endelig løsning på hvordan svalbardnaturen bør forvaltes i en ukjent framtid. Men i det minste kan prosjektet sette en ny standard for hva som kan være nyttige skjæringspunkter mellom forskning, forvaltning og naturbruk, og gi et grunnlag for et varig partnerskap.

Forfatterne: Eva Fuglei og Åshild Ø. Pedersen (Norsk Polarinstitutt), Rolf A. Ims (Institutt for arktisk og marin biologi, UiT), Bernt-Erik Sæther (Centre for Biodiversity Dynamics, NTNU), Nils Chr. Stenseth (Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis, UiO)