Med løpet mot tinningen

Svalbardmeldingen kom ut i grevens tid før sommeren. Historisk sett har disse stortingsmeldingene belyst viktige saker som infrastruktur, beredskap og klimautfordringer. Mindre viktige temaer som dyrevelferd og dyrehelse har i hovedsak blitt nedprioritert til fordel for disse temaene. Frem til i dag.

I denne stortingsmeldingen ble det innført en tiltaksplan for å få på plass dyrehelsepersonelloven og hundeloven. I alle fall deler av dem. Vi ser kanskje på en mulig forankring i lokal forskrift som vil kunne ivareta dyrenes interesser for utenom dyrevelferdsloven på en varig basis. Hvor hundeloven setter juridiske rammer for korrekt hundehold, fastsetter dyrehelsepersonelloven og dyrevelferdsloven de grunnleggende rettighetene både for helse og velferd hos alle dyreartene.

Ved at dyrehelsepersonelloven, eller dens avart i form av en forskrift, blir nedfelt i Svalbardmeldingen, har Landbruks- og matdepartementet nå løpet mot tinningen for å kunne utarbeide et permanent juridisk rammeverk for veterinærdekningen på Svalbard. Det kommer frem av det Justis- og beredskapsdepartementet i dag har fremlagt. Tilgang på veterinærer er like viktig som de øvrige større temaene. I alle fall slik jeg ser det.

Ved å få på plass et rammeverk, kan nye tiltak iverksettes. Vaktordninger, offentlig budsjettering og ikke minst at ansvaret nå vil ligge på et offentlig plan, fremfor gjennom en privat, provisorisk ordning. Dette vil kunne føre til en mer stabil veterinærdekning, krav om døgnkontinuerlig turnus og kanskje muligens en større og mer utstyrt klinikk. Sistnevnte er definitivt et stort ønske fra undertegnede.

Per i dag så har Longyearbyens befolkning og dyr gått på akkord med manglende lovverk. Det eneste som har reddet dyrene har vært den innsatsen som både mine ansatte og Longyearbyen Dyreklinikk har lagt inn for å sørge for å prøve å ha en tilstrekkelig dekning. Vi har prøvd å holde hodet over vann over en lang tid og vi må nok fortsette å gjøre det en stund til, frem til alt er på plass.

Lea, Mia, Marion, Marie og Kamilla har gitt alt de har for å sørge for å ivareta dyrehelsetilbudet for Svalbard Dyresykehus. Motivasjonen har aldri vært økonomisk drevet, det har jeg skjønt ut fra både innsats og en bunnløs lomme med hjelpsomhet. Deres innsats er upåklagelig og som ansvarlig for mine ansatte, så ønsker jeg at deres innsats skal bli belønnet med de juridiske rettighetene de fortjener. 

Bemerk at det aldri har blitt stilt krav til en døgnkontinuerlig vaktordning. Dette er noe de selv har ønsket for å kunne gi dyrene på Svalbard et godt helsetilbud og for at Longyearbyens dyreeiere skal kunne sove godt om nettene. Og for det så fortjener de langt mer enn hva det offentlige så langt har gitt dem. Til og med mer enn hva jeg har kunnet gi dem.