Folk, fugl og Longyearbyen
Det er få arealer igjen til dyr og fugler i Longyearbyen, det bør det gjøres noe med.
Noe av det mest spesielle ved å bo i Longyearbyen er det dyrelivet vi har rett utenfor stuedøra hele året. Gjennom mørketida står reinsdyr, fjellrev og rype for underholdningen fra dyreriket mellom husene. Ved kaiene kan vi se teist, polarlomvi og alkekonger, når det er åpent vann der. Når våren kommer, synger snøspurv fra takene, og vi hører lyden av flokker med alkekonge i fjellsidene øverst i Longyearbyen og i Bjørndalen. Dette er vårtegn som vi ikke vil være foruten. På barflekkene i snøsmeltinga fylles det opp med kortnebb- og kvitkinngjess, som er uredde for oss i denne første tida, der de leiter etter mat etter den lange flyturen nordover. Og når ærfuglene kommer ruslende over veien mellom hundegårdene for å finne seg en reirplass, da er det sommer! Både lokalbefolkningen og tilreisende hygger seg ved denne ærfuglkolonien, der det var mer enn 300 hekkende par i år. Det er ikke mange plasser i Norge som har slikt dyreliv nært innpå seg. Dette har også reiselivsnæringen god nytte av, som «trekkplaster» for fugleelskende turister!
De som har fulgt livet i Longyearbyen de siste 30 årene har sett en fortetting av bygninger og veier. Stadig mer av landarealene i byen og nærområdene tas i bruk. Dette er en naturlig konsekvens av at byen utvikler seg, til beste for alle som jobber og bor her. Samtidig er landarealet en begrenset ressurs, som brukes av andre enn bare folk. Det er nå nesten ikke arealer igjen for dyrelivet mellom bygninger og veier i byen vår. Dyr er også viktige brukere av byen, men de har ikke en egen stemme i denne sammenhengen. Longyearbyen feltbiologiske forening (LoFF) har derfor tatt på seg oppgaven å ta vare på naturens interesser i saker som dette. Vi anbefaler at det nå gjøres noen grep for at vi mennesker fortsatt skal få ha gode dyreopplevelser i Longyearbyen
Vi mener at det kan gjøres flere tiltak i byutviklingen ved å legge bedre til rette for både folk og dyr, inne i bebyggelsen og i nærområdene rundt. Ærfuglkolonien på nedsiden av veien mot Adventdalen kan for eksempel utvikles, ved å lage ei kunstig øy ute i elvedeltaet. Dette vil trekke til seg hekkende fugler.
Områder med rik vegetasjon i Longyearbyen, bør ivaretas. Det er på dette arealet at reinsdyr, gjess og ryper beiter. LoFF anbefaler at jord og vegetasjon tas vare på når nye hus og veier anlegges og gjenbrukes andre steder med lite eller ingen vegetasjon.
Den som bygger hus eller anlegger vei som tar områder fra dyrelivet bør dessuten pålegges å erstatte dette arealet et annet sted i byen. Et eksempel er det nye huset til studentsamskipnaden. Dette ligger nå midt i det som var et viktig hekkeområde for rødnebbternene i Longyearbyen. Et avbøtende tiltak kan her være å bygge alternative hekkeplasser i store sandkasser på pæler nedenfor studentsamskipnaden.
LoFF har ikke noe ønske om å stanse utviklingen av Longyearbyen. Her bør man kunne «ta med den ene hånda og å gi med den andre». Vær kreativ og gi dyrelivet gode vilkår når det bygges hus og anlegges veier! Vi ønsker også at noen få områder fortsatt kan få være nærmest urørte, selv mellom husene. Vi støtter dessuten utviklingen av lokal turisme i nærmiljøet, der det legges til rette for de gode naturopplevelsene uten at dette ødelegger for dyrelivet. Med god kunnskap om dyreartene mener vi at dette kan oppnås på en god måte, til beste for både folk og fugl.
Til slutt: LoFF-huset nede i fjæra er satt opp for at nettopp du skal få gode naturopplevelser i den lyse årstiden. Ta med kikkert, stikk innom, og kikk på fuglelivet i deltaet til Adventdalen. Her står du lunt når det blåser og det er kaldt.