Mørkets fyrster med påskrudd lys

Etter flere års arbeid med polarnatt og mørketid, liker vi å tenke på oss selv som mørkets fyrster. Men virkelige mørkets fyrster lever ikke på land, men langt nede i dypet. Og i polarnatten tar de seg en titt opp i overflaten – vi traff dem i Kongsfjorden i år!

Det er et mylder av liv i havet gjennom den mørke polarnatten. Dyreplankton gjennomfører døgnmigrasjoner over store dyp som følge av endringer i lys vi mennesker ikke er i stand til å se. Månen påvirker døgnrytmen til store og små, og en rekke hoppekreps, tanglopper, krill og ikke minst polartorsken utnytter mørket til reproduksjon. Og midt i blant all denne vellysten trer mørkets fyrster frem fra dypet – flekket perlemorfisk (Argyropeleceus hemigymnus) og laksesild (Maurolicus muelleri). Perlemorfisken er forøvrig aldri tidligere observert på Svalbard!

Begge disse to fiskene tilhører perlmorfiskfamilien og finnes typisk langt nede i dypet. Et annet karakteristisk trekk er at de har lysorganer (fotoforer) som gir fra seg lys, eller rettere sagt morild. Morild finnes hos mange forskjellige organismer, alt fra små enkeltcellede dinoflagellater, hoppekreps, ribbemaneter og krill. Fenomenet er spesielt vanlig i mørke miljøer, som på nede på store dyp. Og ikke minst i den mørke polarnatten. Mens flekket perlemorsfisk har avlange teleskopøyne, har laksesilda store runde øyne. Felles for begge artene er at de har runde lysorganer (lykter) i rader på hver side av buken som lyser grønt i mørket.

En svært spennende og interessant observasjon vi har gjort gjennom våre studier av mørketiden, er at dypvannsfisker ser ut til å trekke opp mot overflaten i ly av mørket. Dette gjelder en hel rekke fisk, men få er så spektakulære som perlemorsfiskegruppen som perlemorfisk og laksesild. Ikke bare trekker de opp i overflaten, de kommer med påskrudd «lys» for å ta kysten og overflaten i nærmere åsyn. Lyset er altså morild, og er deres hemmelige våpen både som forsvar mot rovdyr og ikke minst lokkemiddel ovenfor byttedyr. Mulig er det også en effektiv måte å kommunisere med artsfrender i mørket, for eksempel på jakt etter en partner? Overfor rovdyr kan et blinkende lys både gjøre at de ser større ut og ikke minst forvirre en potensiell angriper. Samtidig er det mange byttedyr som lar seg lokke av lys. Mange husker sikkert den store monsterfisken med blinkende lanterne hengende foran hodet og med en munn full av store skarpe tenner? I virkeligheten er disse fiskene små, selv om de sikkert er både skremmende og fremstår som monstre for en liten hoppekreps. Men det viktige i denne sammenhengen er ikke så mye hvorfor de har lys, men det faktum at vi finner de på grunt vann. Og ikke minst at observasjonen av flekket perlemorfisk er den første som er rapportert fra Svalbard!