Dårlig diesel og uviss energiavklaring

Hvor alvorlig var forrige ukes hendelser på Energiverket? Vi vet at onsdag morgen forsvant strømmen en kort periode. Da reserveløsningen ble satt i gang viste det seg at dieselen var av feil kvalitet. Noen hadde ikke sørget for at vinterdieselen var i hus, og for at reserveløsningen skulle fungere måtte dieselen varmes opp før den kunne brukes og sørge for at befolkningen kunne få strøm og varme. Det skal gis honnør til folkene på Energiverket for at de på en kreativ måte fikk ting til å fungere, selv om fjernvarmen var i svakeste laget i perioder.

Hendelsen var såpass alvorlig at sysselmester Lars Fause ble informert og var med på møtene i Longyearbyen lokalstyre som observatør. Hendelsene ble rapportert til ansvarlige myndigheter i Justisdepartementet.

Dette viser at dagens energiløsning er av den skjøre sorten. Det er ufravikelig at skal det bo mennesker her så må vi ha en trygg og god energiløsning.

25. september 2023 skal energien komme fra diesel, kullhistorien er over og Gruve 7 stenges. La oss håpe at noen klarer å bestille riktig diesel, for det vil kreve store mengder med drivstoffet for å sørge for den strømmen og varmen vi trenger. Det er vanskelig å få ut hvor mye diesel som må til for å holde det gående. Vi vet at det er store mengder og det spørs om ikke det må bygges nytt tankanlegg på Hotellneset for å sørge for sikker tilgang til strøm og varme i denne overgangsperioden.

Men hva skal reserveløsningen være? Hvilke sikkerhetstiltak kan iverksettes på kort varsel dersom første reserveløsning svikter?

Hvorfor driver man ikke Energiverket med kull fram til man har en fullgod fornybar energiløsning klar? Vi kutter CO2-utslippet med 50 prosent når vi går over til diesel, men likevel er det et utslipp som egentlig ikke kan aksepteres når man ser hvordan klimaendringene i vår egen bakgård utvikler seg.

Hvordan går egentlig arbeidet med hvilken fornybar energiløsning som skal brukes på Svalbard? Lite informasjon er tilgjengelig. Men allerede nå burde man være godt i gang med montering av solcellepanel på takene i Longyearbyen. Målinger for å vurdere vindkraft burde vært satt i gang på Breinosa ved Gruve 7. Grønt hydrogen og ammoniakk fra Berlevåg og Varanger Kraft er i tråd med regjeringens ønsker om satsing på fornybare energiløsningene. Under konferansen Hydrogensone Arktisk i Vadsø og Berlevåg gikk flere på talerstolen og tok til orde for at hydrogen fra Finnmark skal kunne avkarbonisere Svalbard.

Utfordringene med grønn ammoniakk og grønt hydrogen er at utviklingen av teknologien er i en tidlig fase, og det er fremdeles dyrt sammenliknet med fossilt brensel. Faktisk tre ganger så dyrt. I tillegg krever det omfattende lagringsfasiliteter og et transportbehov. Grønt hydrogen er produsert gjennom elektrolyse basert på fornybar kraft. Etter hvert som prisene faller på fornybar energi, blir det anslått at grønt hydrogen vil være billigere enn fossilt hydrogen (grått hydrogen) allerede i 2030.

Ifølge ledelsen i Varanger Kraft foregår det jevnlig samtaler med LL, men man kan jo spørre seg om det er noen framdrift. En avklaring på framtidens energiløsning krever handlekraft og innsatsvilje, ikke bare fjonge strategidokumenter som vi kan bla i.