Svalbardmeldingen:
Dette vil regjeringen gjøre på Svalbard
En sterkere nasjonal kontroll for å styrke det norske familiesamfunnet på Svalbard, er hva regjeringen ønsker.
Se de foreslåtte tiltakene fra Svalbardmeldingen nederst i saken.
Regjeringen har i dag lagt fram en ny stortingsmelding om Svalbard. Regjeringen vil styrke det norske familiesamfunnet i Longyearbyen og ta et sterkere statlig grep om viktig infrastruktur.
- Svalbard er en viktig del av Norge. I en tid med store endringer skal forvaltningen av Svalbard fortsette med forutsigbarhet og stø kurs. Vi vil styrke nasjonal kontroll og bygge opp under norsk tilstedeværelse på øygruppen, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) i en pressemelding fredag formiddag.
Ministeren sitter nå på flyet til Longyearbyen. Klokken 13.30 skal hun holde pressekonferanse om stortingsmeldingen.
Store endringer
Regjeringen viser til at det har skjedd store endringer på Svalbard siden forrige svalbardmelding i 2016. Det er flere innbyggere i Longyearbyen enn noen gang og sammensetningen av befolkningen er også endret.
Klimaendringer setter sitt preg på øygruppa. Reiseliv, forskning og undervisning har vokst frem som viktige grunnlag for bosetning i takt med at aktiviteten i kulldriften er redusert.
Regjeringen er opptatt av å sikre norsk eierskap til viktig infrastruktur og eiendom.
Strømstøtte - og signal om større ansvar for energiforsyning
Store Norske har vært et viktig virkemiddel i Svalbard-politikken. Selv om Gruve 7 legges ned neste år, vil Store Norske fortsette å være et viktig virkemiddel, informerte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en pressekonferanse.
– I Svalbardmeldingen som vi legger frem i slutten av måneden, vil regjeringen sende et signal om vår intensjon om at staten skal ta et større ansvar for energiforsyningen i Longyearbyen. Det kan for eksempel gjøres ved at Store Norske med sin erfaring, og det at det er et heleid statlig selskap, overtar ansvaret for energiomstillingen, sa Støre da.
– Tiltakene vil særlig støtte opp under målet om norske samfunn på øygruppen og målet om bevaring av områdets særegne villmarksnatur, og vil i sum ytterligere styrke graden av nasjonal kontroll over aktiviteten på øygruppen, avslutter justisministeren i pressemeldingen.
Dette er tiltakene som er listet opp i Svalbardmeldingen:
Virkemiddelbruk - regjeringen vil:
Holde fast ved utgangspunktet om at lovgivning som gjøres gjeldende for Svalbard skal gjelde og håndheves likt for hele øygruppen.
Holde fast ved praksisen om at fagorganer med tilsynsansvar på fastlandet gjennomfører tilsyn på Svalbard med bistand fra Sysselmesteren.
Foreta en revisjon av svalbardloven.
Videreføre de lave skattesatsene for Svalbard.
Vurdere om svalbardskatteloven er tidsmessig innrettet og om det er et behov for å oppdatere loven.
Foreta en gjennomgang av befolkningsregisterforskriften der man blant annet vurderer kriteriene for å bli registrert som fastboende.
Vurdere statsborgerlovens anvendelse for Svalbard i forbindelse med revisjonen av loven.
Innføre insentiver for å gjøre det mer attraktivt for nordmenn å flytte til og bli boende på Svalbard.
Utrede en ordning som gjør det mulig for ungdom på Svalbard å tjene mindre beløp uten å betale inntektsskatt.
Vurdere om ordningene med barnetrygd og kontantstøtte bør tilpasses i tråd med målet om opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen.
Fastsette ny forskrift om grunnskoleopplæring og videregående opplæring i Longyearbyen slik at forskriften blir tilpasset ny opplæringslov.
Gjøre hundeloven og dyrehelsepersonelloven gjeldende for Svalbard.
Prioritere arbeidet med å klargjøre regnskaps-, bokførings- og revisjonsplikt på Svalbard.
Vurdere å gi nærmere bestemmelser om selskaps- og registerlovgivningens anvendelse på Svalbard.
Vurdere om Kings Bay AS og Bjørnøen AS’ eiendomsrett til grunnen i Ny- Ålesund og på Bjørnøya skal overføres til Nærings- og fiskeridepartementet.
Bruke boligpolitikken i Longyearbyen som virkemiddel i svalbardpolitikken
Vurdere om registrering på godkjent bopel bør være en forutsetning for å kunne innføres i befolkningsregisteret.
Videreføre ordningen med et eget svalbardbudsjett.
Utarbeide forslag til regelverk for besøksbidrag for reisende til Longyearbyen.
Klima og miljø - regjeringen vil:
Ta vare på den særegne villmarksnaturen på Svalbard, videreføre miljømålene og svalbardmiljølovens bestemmelser og restriktive praksis for tillatelse til større naturinngrep utenfor planområdene.
Beholde dagens verneområder gjennom forvaltning i tråd med vernets formål. Samtidig må det vurderes om dagens vernebestemmelser er tilstrekkelige for å kunne håndtere konsekvensene av klimaendringer og aktivitet fremover.
Videreføre arbeidet med forvaltningsplaner for verneområdene, slik at ferdsel og aktivitet skjer i samsvar med verneformålet.
Vurdere utarbeidelse av en samlet strategi for ferdsel i Isfjordområdet, som omfatter både vernede og ikke vernede områder, slik at aktivitetene skjer i tråd med miljømål og regelverk.
Revidere motorferdselforskriften i lys av endrede naturforhold, ferdselsmønstre og ferdselsformer.
Kartlegge støybelastningen på livet i fjordene på Svalbard som har mest trafikk, herunder Isfjorden og Kongsfjorden, og vurdere behovet for tiltak.
Gjennomføre nødvendige endringer i høstingsregelverket etter svalbardmiljøloven.
Oppdatere kunnskapsgrunnlaget om fremmede arter og vurdere nye tiltak.
Sørge for at det utarbeides en samlet oversikt over grunnforurensning på Svalbard, og prioritere planområdene først.
Sørge for en systematisk kartlegging av marin forsøpling på Svalbard, og se områdene med mye marin forsøpling i sammenheng med kunnskap om leveområder for sårbare arter. Strandrydding bør prioriteres i disse områdene.
Gjennomgå planbestemmelsene i svalbardmiljøloven og foreslå eventuelle endringer.
Tilstandsvurdere statens fredede hytter på Svalbard som grunnlag for prioriteringer etter kulturmiljøplanen fremover.
Delegere Riksantikvarens dispensasjonsmyndighet for kulturminner på Svalbard til Sysselmesteren.
Styrke kunnskapsgrunnlaget for miljøforvaltningen med vekt på overvåkning av effektene av klimaendringene og ferdsel, og påvirkningen dette har på naturmiljøet, kulturminner og dyrelivet.
Styrke formidlingen og kunnskap om de unike miljøverdiene på Svalbard ved å arbeide for etablering av et naturinformasjonssenter som en del av Svalbard museum i Longyearbyen.
Samfunnsutvikling og næringsvirksomhet:
Innføre insentiver for å gjøre det mer attraktivt for nordmenn å flytte til og bli boende på Svalbard.
Vurdere om kontantstøtte og barnetrygd skal avvikles for arbeidstakere som ikke har tilknytning til fastlandet.
Vurdere å innføre arbeidsgiveravgift for norske arbeidsgivere som sysselsetter personer som får medlemskap i folketrygden gjennom arbeid på Svalbard.
Vurdere endring i trygdeavgift for utenlandske arbeidstakere uten tilknytning til fastlandet.
Gi allmenngjøringsloven anvendelse på Svalbard.
Vurdere behov for ytterligere tiltak for å fremme et seriøst arbeidsliv.
Vurdere en ordning med at offentlige aktører ved avtaleinngåelser stiller krav om at lønns- og arbeidsvilkår for ansatte skal være i samsvar med gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransjen.
Vurdere å forskriftsfeste Sysselmesterens rolle i saker på opplæringsområdet.
Gå gjennom ansvaret for kritisk infrastruktur i Longyearbyen.
Vurdere å gjennomføre en levekårsundersøkelse for Longyearbyen.
Legge til rette for en bærekraftig næringsutvikling i Longyearbyen ved å sikre stabile rammebetingelser for næringslivet.
Arbeide for en robust fiberkabelforbindelse med god kapasitet til Svalbard.
Ha som intensjon at staten skal ta et større ansvar for energiforsyningen i Longyearbyen, for eksempel gjennom Store Norske, og at ansvaret for energiforsyningen skal avklares så snart som mulig.
Innføre en sertifiseringsordning for svalbardguider som skal legge til rette for at alle guider innehar tilstrekkelig kompetanse for å redusere risikoen for ulykker for mennesker, samt unngå miljøødeleggelser.
I ny feltsikkerhetsforskrift legge opp til at krav om melding om ferdsel for individuelle reisende inntrer ved ferdsel utenfor forvaltningsområde 10.
Utarbeide forslag til besøksbidrag for tilreisende til Longyearbyen.
Innføre begrensning på antall personer om bord på cruiseskip i territorialfarvannet ved Svalbard, og vurdere en begrensning på antall cruiseskip som seiler der.
At infrastruktur som flyplass og havn benyttes til formål som bygger opp under målene i svalbardpolitikken.
Fortsette å benytte eierskap til boliger og forvaltningen av tilgangen til disse som virkemiddel for å bidra til en utvikling av Longyearbyen i samsvar med målene i svalbardpolitikken.
Fortsette arbeidet med å redusere antallet offentlige boligforvaltere i Longyearbyen av hensyn til effektiv forvaltning.
Fastholde føringen om at den samlede boligmassen ikke skal vokse utover nivået fra før skredene i 2015 og 2017.
Fortsette arbeidet med å heve boligstandarden i Longyearbyen.
At ved erstatning av ras- og skredutsatte boliger, skal antallet familieboliger ikke reduseres.
Vurdere om registrering på godkjent bopel bør være en forutsetning for å kunne innføres i befolkningsregisteret, samt eventuelt krav om registrering fra dag én.
Utrede en ordning som gjør det mulig for ungdom på Svalbard å tjene mindre beløp uten å betale inntektsskatt.
Forskning og høyere utdanning - regjeringen vil:
Videreføre strategiene og følgende mål og rammer for forskning og høyere utdanning på Svalbard som følger av disse:
Forskningsaktivitet og utdanningstilbud skal ta utgangspunkt i de naturgitte fortrinn som Svalbards beliggenhet gir.
Forskningsmiljøene skal ha de høyeste vitenskapelige ambisjoner for sin forskning, og etterstrebe kvalitet gjennom internasjonalt samarbeid.
Forskningsdata og -resultatene skal gjøres åpent tilgjengelig og deles og publiseres på en slik måte at de bidrar til utvikling av forskningsfronten.
All forsknings- og utdanningsaktivitet skal ta hensyn til behovet for å minimere fotavtrykk og samlet belastning på miljøet.
Arbeide for et mer systematisk og forpliktende samarbeid om forskningsinfrastrukturen på Svalbard.
Forskningsmiljøene skal dele informasjon om planlagte prosjekter i felt og samordne aktiviteter så langt det er mulig.
Alle forskere, studenter og institusjoner som har aktivitet i felt må besitte riktig kompetanse og ha nødvendig logistikkstøtte.
Forskningen på Svalbard skal i hovedsak foregå med utgangspunkt i etablerte lokalsamfunn og etablerte forskningsstasjoner.
Unis skal være den eneste tilbyderen av høyere utdanningstilbud på Svalbard.
Videreføre satsingen på polarforskning og den spesielle vektleggingen av svalbardforskningen.
Innenfor gjeldende budsjettramme opprette et eget Svalbard forskningskontor bestående av ressurser fra Norsk Polarinstitutt og Norges forskningsråd for å få en tydeligere norsk forskningsledelse på Svalbard.
At Svalbard forskningskontor får ansvar for å utarbeide en årlig rapport om forskningsaktiviteten på Svalbard.
Legge til rette for internasjonalt samarbeid gjennom bilaterale og multilaterale ordninger, blant annet gjennom finansieringsordningene.
Vurdere reglene som gjelder for hytter på statens grunn med sikte på å oppdatere rettstilstanden til dagens situasjon.
At Unis skal videreutvikle sin rolle og profil som en av de mest sentrale institusjonene i norsk polar- og svalbardforskning og høyere utdanning.
At Unis skal videreutvikle samarbeidet med fastlandsuniversitetene for å styrke rekruttering og kvalitet til studietilbudene.
Vurdere en målsetting om ansettelse av norske fagpersoner ved UNIS.
Vurdere ulike tiltak for å øke andelen norske studenter ved UNIS.
At Arctic Safety Centre skal videreutvikles for forskning og utdanning.
Arbeide videre med virkemidler for å få flere norske forskere til å benytte Ny-Ålesund forskningsstasjon.
I tillegg signaliserer de ytterligere grep om ferdselen rundt Svalbard.
Samfunnssikkerhet, redning og beredskap - regjeringen vil:
Følge opp ulike risiko- og sårbarhetsanalyser for Svalbard sammen med Sysselmesteren, Longyearbyen lokalstyre og andre aktuelle aktører.
Ferdigstille de påbegynte skredsikringstiltakene i Longyearbyen.
Overføre lokal varsling av skred i Longyearbyen til Longyearbyen lokalstyre på sikt.
Legge til rette for gradvis utvikling av vareførselskontrollen på Svalbard, og sende eventuelle forslag til regelverksendringer på høring.
Vurdere hvordan dagens system for nød- og beredskapskommunikasjon på Svalbard kan erstattes av nytt nødnett.
Innføre begrensning på antallet personer ombord på cruiseskip i territorialfarvannet ved Svalbard.
Vurdere begrensning på antallet cruiseskip som seiler i territorialfarvannet ved Svalbard.
Utarbeide en veileder for risikovurdering for cruisenæringen.
Innføre krav til at dekksoffiserer på skip med lengde over 24 meter, men under bruttotonnasje 500, og som frakter inntil 12 passasjerer på Svalbard skal ha grunnleggende kurs som bygger på Polarkoden.
Arbeide gjennom IMO for å få på plass globale, bindende krav til påbyggingskurs i passasjer- og krisehåndtering med fokus på utfordringene i polare farvann.
At flytrafikk som støtter opp om lokalbefolkningens behov og behovene til lokalt næringsliv, gis prioritet ved Svalbard lufthavn.
