Den russiske trusselen fra verdensrommet

Russlands president Vladimir Putin avskjediget Roscomos-direktør Jurij Borisov den 6. februar 2025 og erstattet ham med Dmitrij Bakanov, en 39-åring med lang erfaring fra satellittindustrien. Dette er den tredje oppsigelsen på tre år og gjenspeiler de strukturelle problemene som den russiske romfartsorganisasjonen står overfor. Det russiske romprogrammet har vært ustabilt siden slutten av den kalde krigen, og forsøker nå å overleve mens russiske myndigheter stadig påkaller og instrumentaliserer den sovjetiske arven. I «den nye romalderen» sakker Russland akterut i takt med at nye romfartsnasjoner dukker opp og private selskaper i økende grad dominerer romfartsaktivitetene. På grunn av økonomiske, organisatoriske og tekniske hindringer har ikke Russland råd til å konkurrere med andre romfartsnasjoner i ambisiøse romprogrammer. I denne sammenhengen fokuserer Russland sine romaktiviteter på lav bane rundt jorden (LEO) og på å bygge en satellittkonstellasjon primært for kommunikasjon og fjernmåling.

Selv om Russland fortsetter å samarbeide med Vesten om den internasjonale romstasjonen (ISS), som skal være i drift frem til 2030, har bruddet mellom de to tidligere romfartspartnerne vært totalt siden februar 2022. I løpet av det siste tiåret har russisk romvirksomhet fått en ytterligere militær dimensjon, med forsvarsdepartementets økende dominans. Under Russlands militære intervensjon i Syria fra 2015 ble russisk rominfrastruktur brukt til å støtte de væpnede styrkenes operasjoner i luften, til sjøs og på bakken. Midtøsten fungerte som en arena for å demonstrere denne moderniseringen, som også omfatter videreutvikling av avanserte overvåkings- og rekognoseringsmetoder for å fylle moderniserte telekommunikasjonsnettverk.

Et eksempel på den økende militære dimensjonen ved russisk romvirksomhet: I november 2021 demonstrerte Russland sitt ASAT-system ved å ødelegge Kosmos-1408-satellitten fra sovjettiden. Dette var første gang Russland traff et levende satellittmål, og ødeleggelsen skapte en søppelsky som truet aktiviteter i LEO. Dette eksemplet illustrerer hvordan romdomenet utvikler seg til et område for stormaktskonfrontasjoner. Siden 2022 har Russlands strategiske tilnærming til det man omtaler som «vestfiendtlige makter» ført til at konfrontasjonsfeltet har blitt utvidet med nye aktører. Dette gjelder særlig Iran og Nord-Korea.

Den 17. januar 2025 undertegnet Russland og Iran et omfattende strategisk partnerskap som også inkluderer romområdet. Selv om de to landene har ulike meninger, markerer denne bilaterale avtalen et grunnleggende skritt i retning av militær tilnærming. Russland vil støtte utviklingen av Irans romprogram i 20 år, inkludert utplasseringen av landets satellittkonstellasjon, og avtalen vil sannsynligvis også omfatte teknologi som åpner for for flerbruk (dual use). Satellittoppskytningsraketter deler nemlig teknologi med interkontinentale ballistiske missiler.

I juni 2024 ble en lignende avtale undertegnet mellom Moskva og Pyongyang. Denne bilaterale avtalen tar sikte på å styrke det militære samarbeidet, hvor romsamarbeidet er et av de viktigste feltene og en integrert del av det strategiske bilaterale partnerskapet. Å tilegne seg russisk romteknologi og -ekspertise er en av prioriteringene til det nordkoreanske regimet. I september 2023 reiste Kim Jong-un til Russland og besøkte den nye Vostotsjnyj-basen for oppskyting av satellitter og romfartøy. Besøket viser at nordkoreanerne er spesielt interessert i å styrke det bilaterale samarbeidet på dette området. Det tette samarbeidet bekymrer USA, ettersom teknologien kan brukes til militære formål i verdensrommet. På grunn av Nord-Koreas engasjement i krigen i Ukraina sammen med Russland er Moskva villig til å overføre avansert rom- og satellitteknologi til Pyongyang som motytelse.

Russlands strategiske tilpasning til Iran og Nord-Korea er en bekymringsfull utvikling for internasjonal sikkerhet. Russland mistenkes for å overføre sensitiv flerbruks-teknologi som styrker Nord-Koreas og Irans militære kapasitet i verdensrommet. Et tettere vitenskapelig og teknologisk samarbeid mellom disse maktene kan få kumulative effekter som truer de kommersielle og vitenskapelige aktivitetene i verdensrommet som er avgjørende for våre moderne og sammenkoblede samfunn. Norge har til hensikt å utvide sin romvirksomhet, som er kritisk for navigasjon og kommunikasjon for maritime aktiviteter. Disse er spesielt utsatt for mulige fiendtlige aktiviteter, inkludert cyberangrep. Norge har også kritisk bakkeinfrastruktur i Nord-Norge, på Svalbard og i Antarktis som kan bli utsatt for angrep.

Hva vil skje framover? Fordi Russland ikke er i stand til å konkurrere med Vesten i verdensrommet, er det sannsynlig at Moskva vil drive lett romfartsinfrastruktur, for eksempel kortlevde og billige satellitter. Samtidig vil Russland fortsette å hjelpe sine nye allierte med å utvide romkapasitetene, noe som vil true den strategiske stabiliteten med LEO som en potensiell arena for konfrontasjon. Som et resultat av dette vil Russland etter all sannsynlighet ty til en asymmetrisk tilnærming i militære romfartsanliggender, inkludert kjernekraftteknologi. For vestlige land er det av stadig større viktighet å øke kapasiteten til å forutse og motvirke fiendtlige aktiviteter som anti-satellittkapasiteter, inkludert jamming og bruk av anti-satellittvåpen.

Denne kronikken ble først publisert i Nordlys.