Den umulige demokratiopplæringen

25. oktober gikk høringsfristen ut for forslaget om å ta fra utlendinger stemmeretten ved lokalvalg så lenge de ikke har tre års tilknytning til en kommune på fastlandet. Til sammen kom det inn 101 høringssvar – inklusive ett som var underskrevet av 63 fastboende i Longyearbyen. Til sammen var 90 av høringssvarene forfattet av lokale folk, bare elleve kom fra det offentlige og politiske partier på Svalbard.

Ett av høringssvarene var skrevet av 15 år gamle Samuel Bergman, elev ved Longyearbyen skole og fra Finland. Han har ikke stemmerett enda, men han er en engasjert ung mann som på skolen lærer om demokrati og medborgerskap.

I Utdanningsdirektoratet har de utarbeidet et overordnet dokument for støtte til læreplanverket. Her står det at: «Opplæringen skal gi elevene kunnskaper og ferdigheter til å møte utfordringer i tråd med demokratiske prinsipper. De skal forstå dilemmaer som ligger i å anerkjenne både flertallets rett og mindretallets rettigheter.»

Hvordan skal man drive læringen om å forstå demokratiske prinsipper når staten tar fra mange av elevene muligheten til å delta i valg og politisk arbeid? Svalbard har tradisjon for å få frem politiske talenter, og flere av dem som er aktive ungdomspolitikere i dag mister muligheten til å utvikle sine politiske ferdigheter. De er har ikke norsk pass. Norge er en forkjemper for demokratiet og er en viktig fredsmekler og pådriver for å innføre demokrati langt utenfor egne grenser. Men på Svalbard skal vi utelukke en stor gruppe i samfunnet.

Denne og mange andre høringer som har blitt sendt ut dette året, mangler grunnleggende konsekvensutredninger. Vi vil få et splittet samfunn, som får en ny klasseinndeling, de med og de uten stemmerett. Som Samuel Bergman sier. Hva vil skje ved neste skolevalg? Skal skolen deles i to? De med stemmerett får delta, og de uten får ikke delta. Det er vel lite sannsynlig, men motivasjonen hos dem som ikke vil ha mulighet til å stemme vil ikke være stor.

Bak ligger statens ønske om å styrke den norske delen av befolkningen. Men når et slikt forslag kommer på bordet, viser det seg igjen hvor lite de forstår og hvor elendig resultatet av et slikt vedtak kan bli. Hvem vil leve i et autokrati der all makt er samlet hos en gruppe, som et slikt forslag legger opp til? Vi har ingen tradisjon for slike styresett.

For lærerne på Longyearbyen skole blir det en utfordring å jobbe ut fra innholdet i læreplanverket når det så tydelig står: «Gjennom arbeid med temaet demokrati og medborgerskap skal elevene forstå sammenhengen mellom individets rettigheter og plikter. Individene har rett til å delta i politisk arbeid, samtidig som samfunnet er avhengig av at borgerne bruker rettighetene til politisk deltakelse og utforming av det sivile samfunnet»

Har byråkratene i Justisdepartementet tenkt på dette? Neppe.