LEDER | FELICIA ØYSTÅ
Store høvding skviser litt hardere
Før sommeren ble det endelig bestemt at utlendinger på Svalbard mistet sin mulighet til å påvirke det samfunnet de bor og lever i. I Longyearbyen er det blitt sagt at tidspunktet var nøye planlagt av justisdepartementet, fordi rett før sommerferie er mange mentalt allerede reist på ferie.
Når Høyre-representant Stein-Ove Skilbrei Johannessen har bestemt å trekke seg fra lokalpolitikken er dette et tydelig signal. Flere har fulgt etter, i Venstre har også Eivind Trondsen sagt han ikke lenger vil være lokalpolitiker. Han kaller det et skinndemokrati.
Justisminister Emilie Enger Mehl mener de nye reglene styrker tilknytningen til fastlandet, og at norsk svalbardpolitikk og lokalpolitikken får større legitimitet og troverdighet. Henne om det. Andre stemmer har sagt at med dagens sikkerhetsbilde er dette en riktig manøver. Men sannheten er at sikkerhetsbildet med krig i Ukraina ikke var situasjonen da høringsforslaget ble sendt, i juni 2021.
Altså ligger det en annen begrunnelse bak.
Noen har sagt at det er dyrt å drifte Svalbard og spør hvorfor en utlending som ikke har bidratt til fellesskapskassen på fastlandet skal få lov til å være en del av de demokratiske prosesser.
Vi som bor og lever her hører alle argumentene for å fjerne stemmeretten. Men spørsmålet er om dette er Norge verdig. Vi som skryter av inkludering og likeverd så fort vi får muligheten har nå bestemt at 800 mennesker fra 52 land skal bli ekskludert fra å påvirke samfunnet de lever i.
I høringsrunden kom det til sammen inn 113 høringssvar, inkludert en fellesuttalelse fra 63 av Longyearbyens innbyggere. Høringssvarene viser at det bare er de som kom fra departementene som enten stiller seg bak forslaget eller leverer høringssvar uten merknad.
Det samme skjedde i høringsrunden for ny forskrift for skole og barnehage. Den ble bestemt uten én eneste endring fra forslaget. Høringer skal sikre innbyggerne en demokratisk involvering, men på Svalbard vet alle at beslutningstakerne sitter i Oslo.
Det har vært mye prat på butikken, på puben og rundt flere middagsbord i Longyearbyen etter avgjørelsen. Mange har valgt å bosette seg på Svalbard nettopp på grunn av det internasjonale samfunnet, og følelsene settes i sving når utlendingene får begrensede rettigheter.
I ukens utgave kan du lese at Sysselmesteren har bedt alle med thailandsk førerkort om ikke å kjøre bil på Svalbard inntil videre. Et regelverk som har vært der i nesten 20 år, men som altså ikke er blitt håndhevet eller opplyst om tidligere.
45 prosent av de som bor på Svalbard er utlendinger, i Longyearbyen er andelen nå 38 prosent.
Regjeringens mål med Longyearbyen er tydelig uttalt flere ganger, det skal være et familiesamfunn. Men de ønsker først og fremst nordmenn i byen.
For staten sender villig sine egne folk til Longyearbyen, både Forbrukertilsynet og Norsk helsenett er eksempler på virksomheter uten lokal funksjon, men som er plassert her fordi staten ønsker statlige arbeidsplasser her. I samme åndedrag sier de at norsk suverenitet på Svalbard er ubestridt.
Vi spår at lokalvalget til neste år kan bli et protestvalg, og har også merket mobiliseringen.
I låta «Splitter pine» av DumDum boys synger Prepple «Hold deg våken, nå skjerpes greiene - store høvding skviser litt hardere».
Det budskapet gjelder i høyeste grad alle oss som bor i Longyearbyen.