Kommentar
Er dette bærekraftig?
Publisert
Sist oppdatert
Ute på reden i Adventfjorden har det til tider ligget tett med cruiseskip, ekspedisjonsbåter, seilbåter og flytende bensinstasjoner. Juni var det ekstrem tetthet, og en titt på skipsradaren Marine Traffic viser et uvanlig stort antall skip og båter rundt Spitsbergen. Om dette er en varig trend eller om det er et resultat av stor reiselyst etter en pandemi, er vanskelig å si noe sikkert om. Men det er ingen tvil om at den skipsbaserte turismen nærmer seg et maksimalnivå.
Dette stiller store krav til Sysselmesteren og redningstjenesten som skal ivareta sikkerheten rundt Svalbard. Vi har hatt to grunnstøtinger og ett foreløpig udefinert uhell med cruise- og ekspedisjonsskip. Først gikk Virgo på grunn i Fuglefjorden på nordsiden av øya. Neste ut var Isbjørn II som grunnstøtte i Borebukta med resultat i et mindre dieselutslipp. Den siste som var i trøbbel var Ocean Atlantic som fikk problemer i Hinlopstretet. Oppå det hele meldte de ikke hendelsen og skadene på skipet til Sysselmesteren. I ettertid har Sjøfartsdirektoratet avslørt en rekke mangler og feil ved skipet og har nektet det å forlate Longyearbyen før dette er utbredt.
Hvordan Ocean Atlantic i det hele tatt har fått lov å operere i farvannet rundt Svalbard er en gåte, spesielt når vi nå vet at det allerede 22. mai fikk seilingsnekt av skotske sjøfartsmyndigheter. Selv om vi har et omfattende regelverk for ferdsel rundt Svalbard, har ikke myndighetene mulighet for å kontrollere og følge opp sine egne lover og forskrifter.
NRK tok opp spørsmålet om tilliten til reiselivsnæringer er svekket etter de mange hendelsene. Visit Svalbard liker ikke denne utviklingen og vil jobbe videre med å skape et organisert og ansvarlig reiseliv. Dette må tolkes som et reiseliv som følger regelverket som eksisterer både for miljø og dyreliv, og at de følger arbeidslivets regler. Garantist for dette er medlemskap i Visit Svalbard og AECO.
Men i forrige uke tok ni-ti zodiaker fra cruiseskipet Hondus seg inn i et fuglereservat ved Ny-Ålesund. Eieren tok selvkritikk og mente at dette skulle aldri ha skjedd. Likevel slår han seg på brystet og sier at Oceanwide Expeditions var med på å starte opp AECO. Det er ikke noen garanti for at et medlemskap medfører ansvarlighet når behovet for å begeistre turister er større enn hensynet til miljø og dyreliv på Svalbard.
Tirsdag kommer klima- og miljøvernminister Espen Barth Eide til Svalbard. Da får han med egne øyne se tettheten av skip og båter i alle fall i farvannet rundt Longyearbyen. Departementet har som kjent foreslått nye og strengere miljøregler for Svalbard. Saken er fremdeles til behandling i departementet og har som hovedhensikt å begrense skadeomfanget ved en stadig økende turisme. Men de reglene som er foreslått vil ikke ha noen begrensende effekt. At turister bare skal få gå i land på 42 ulike steder, vil bare føre til stor slitasje på disse områdene. Å bruke drone nær verneområdene og nært fuglefjell i hekketiden, er det bare å trekke på skuldrene av. Fartsgrense i sjø på 5 knop i et område 500 meter fra utvalgte fuglefjell i hekketiden, ja vel. Krav om å holde avstand på minst 500 meter til isbjørn begrenser heller ikke turismen.
Det eneste som kan føre til et bærekraftig, sjøbasert reiseliv er en begrensing av antall båter og skip i området rundt Svalbard. Det står også i masterplanen til Visit Svalbard at det ikke er kvantitet som skal trekke turister til Svalbard, men kvalitet. Da må vi dessverre ha et strengere regelverk som det er kapasitet å kontrollere.