For å unngå et skrekk-scenario

Rett før påske ble det klart at regjeringen legger frem et lovforslag om å forby skip som seiler med tungolje adgang til Svalbard. Forbudet skal gjelde hele Svalbard, også utenfor verneområdene.

Det vil si at vi kan vinke farvel til de store turistskipene – og da snakker vi om gigantene. De gigantene som legger til ved Bykaia og i løpet av kort tid spyr ut tusenvis av turister som valser opp og ned i gågata, tar bilder av barn i barnehagen, går inn i klasserom og tar bilder og kommer inn i Svalbardspostens lokaler og spør om de får kjøpe frimerker. Derfor har vi lapp på døra som sier: «Postoffice around the corner, main entrance».

I 2019 var det 40.000 cruiseturister innom Longyearbyen, og hver la igjen 800 kroner eller 32 millioner til det lokale næringslivet. Disse inntektene vil ikke forsvinne med bortfall av de store cruiseskipene. Framover vil farvannet rundt Svalbard bli dominert av mindre ekspedisjonsskip og det bygges stadig flere skip som er spesialtilpasset isforholdene i Arktis. I 2019 ble det satt in 13 nye skip av denne typen og flere er under bygging. Det franske «Le Commandant Charcot» skal etter planen seile til Nordpolen i sommer. Om det kommer innom Longyearbyen kan bare korona-pandemien svare for.

I 2017 seilte vi opp gjennom Danskegattet og rundet Danskeneset for å legge kursen nordover i Smeerenburgfjorden. Det vi skuet framfor oss var alt annet enn det man forbinder med urørt villmark. Utenfor Smeerenburg lå det ikke mindre enn fire turistskip. Tre mindre ekspedisjonsskip og et gigantisk. Zodiakene fór som mygg over vannflaten og fraktet folk til land. Det var som å komme til Disneyland.

I dette miljøet vil du ikke ha en grunnstøtt cruisegigant stappet med tungolje – det ville fått katastrofale konsekvenser. Tungolje er restavfall etter at råoljen er raffinert. Den er seig og tyktflytende og kan knapt brukes til noe hvis den ikke varmes opp. Da brukes den som bunkers på de store cruiseskipene. Ett skip kan ha så mye som 3000 kubikkmeter bunkers. Tungolje har høyt svovelinnhold og ved forbrenning forurenser tungolje mye mer enn annet drivstoff. Ved forlis eller grunnstøting vil tungolje som lekker ut løse seg my langsommere opp i vann, og bruke lengre tid på å brytes ned. Oppsamling av slik olje er vanskelig og ressurskrevende.

Utslipp av tungolje i et arktisk klima vil føre til katastrofe av dimensjoner man knapt vil tenke seg.

Da trålerne «Northguider» i 2018 i Hinlopen og «Arctic Corsair» på Sagaskjeret i Isfjorden i 1999 gikk på grunn, ble begge fartøyene lettet for diesel og olje. I begge tilfellene ble det brukt lett pumpeutstyr, mellomlagringsstanker og småbåter. Dette ville vært umulig hvis de hadde vært bunkret med tungolje.

Av de 34 som svarte på høringen, var samtlige positiv til forbud mot tungolje rundt Svalbard, bortsett fra Norsk Rederiforbund.