LESERBREV:
Vern spisshusene -
et identitetsbærende levende kulturminne
De ikoniske spisshusene i Longyearbyen er ikke bare bygninger; de er bærere av byens historie, kultur og identitet. Likevel står husene nå i fare for å bli revet. Store Norske og Statsbygg har foreslått å erstatte spisshusene med nye energieffektive boliger. Men er dette virkelig den beste løsningen for Longyearbyen?
Med økende press på boligsituasjonen og et voksende behov for bærekraftig utvikling, peker Store Norske og Statsbygg på det levende spisshusområdet som et av de neste store utviklingsområdene i byen. De mener det må bygges nye boliger som møter dagens bærekrafts- og energieffektiviseringskrav, samt av økonomiske årsaker. Området omtales som «byens beste tomt».
Lokalstyret har endelig satt i gang en prosess hvor byens kulturminner skal kartlegges. LPO arkitekter som har tatt initiativ til arbeidet spør i den anledning innbyggerne om vi kan ha følelser for bygg.. Nå må vi tørre, mene og føle for vår egen bys identitet og verdier! Helst før det er for sent! Valg som tas nå vil forme Longyearbyens framtid!
Spisshusområdet er et kulturmiljø som har så stor verneverdi at det bør bevares på tross av påtrykket fra både utviklere og eiere. Det vil være det tryggeste for området om det ble vernet gjennom å regulere det til kulturminneområde i arealplan.
Historisk og kulturell verdi
By- og samfunnsutviklingen i Longyearbyen går i rasende fart. Nedleggelse av kullgruvene, energiomstilling og økt fokus på bærekraft og miljø preger i dag byens utvikling. Det betyr ikke at vi skal glemme den forrige store omstilling og slette viktige spor. Noen husker fortsatt Longyearbyen på 1970-tallet som om det var i går, men de fleste av oss kom hit lenge etter det.
På 1970-tallet gikk Longyearbyen fra å være en anleggsby til et familiesamfunn. Den gang representerte spisshusene en milepæl i byens utvikling. Staten ønsket å normalisere det arktiske samfunnet, og dermed startet prosessen med å skape boliger for gruvearbeidernes familier. Spisshusene ble starten på en ny æra, hvor klasseskillet mellom arbeidere og funksjonærer gradvis minket, og hvor familier fra ulike samfunnslag levde side om side. Spisshusene representerer en særskilt tydelig sosialhistorisk endring av samfunnet fra et klassedelt anleggssamfunn til et familiesamfunn og viser det mest tydelige skillet i byens planhistorie. Dette området endret byens morfologi og slo an tonen for utviklingen av resten av byen.
Fargesettingen av byen, på 1980-tallet, har skapt en unik visuell identitet. Historien om Store Norske som, blant annet med ønske om å øke bolyst, valgte å fargelegge en hel by som ikke trengte maling er unik. Fargepaletten har i seg selv en høy arkitektonisk- , kunstnerisk- og estetisk verdi. Fargeskalaen på spisshusene kan sies å være kronen på verket og viser det beste eksemplet på Grete Smedals arbeid i Longyearbyen.
Det er sjelden at en by blir fargesatt på denne måten og i tillegg gjennomført i så stort omfang. Rytmen i husene sammen med variasjonen i paletten har en sterk identitetsskapende verdi for hele Longyearbyens befolkning og er en av de mest avbildede og ikoniske stedene i byen. Dette har blitt et varemerke for byen og for reiselivet. Vi kan spørre oss hva Longyearbyen vil være uten spisshusene.
Klimaendringer og trusler mot bevaring
De siste årene har klimaendringene satt sitt preg på Svalbard. Området har vært preget av både naturens brutalitet og samfunnets samhold, som da snøskredet i 2015 tok liv og ødela flere hus. Sårene gror nok aldri. Spisshusene ble skånet for videre rasfare gjennom omfattende skredsikringstiltak i 2023 og landskapsbildet rundt endret seg kraftig. Ironisk nok er det nå dette tiltaket som kan gjøre det mulig å rive dem for å gjøre plass til nye boliger på «byens beste tomt».
Det er viktig å anerkjenne behovet for energieffektive og miljøvennlige boliger. Men spørsmålet er om fortetting og riving av et så verdifullt kulturminne er veien å gå.
Bevaring som bærekraftig strategi
Bærekraft handler ikke bare om å bygge energieffektive boliger. Riving av eksisterende bygg for å erstatte med energieffektive nybygg løser ikke de kortsiktige klimamålene og anses ikke lenger for å være den mest effektive måten å nå bærekraftsmålene på.
Bærekraft handler også om å bevare det som gir et sted identitet og sjel. På tross av at boligene ikke møter dagens krav til energieffektivitet, går de fortsatt for å være gode og funksjonelle familieboliger. Kulturminner er i dag en viktig ressurs for samfunnsutvikling, og vern av spisshusene kan bidra til å bevare byens historie samtidig som nye løsninger utvikles andre steder.
Det er flere boligområder i byen med dårlig energieffektivisering, lavere bevaringsverdi, bokvalitet og sosial status som kunne vært takknemlige for utvikling.
Vern spisshusene for fremtiden
I en tid hvor Longyearbyen står overfor store endringer, både på grunn av klimaendringer og samfunnsomstilling, er det viktigere enn noensinne å bevare det som gjør byen unik. Spisshusene representerer en viktig del av Longyearbyens historie og identitet. Å rive dem vil være å miste en del av byens sjel.
Longyearbyen kan ikke bygge seg ut av utfordringene. Det må også tas hensyn til de historiske og kulturelle verdiene som byen er bygget på. Spisshusene fortjener å bli bevart som en del av Longyearbyens fremtidige identitet.
Lokalstyret bør derfor regulere spisshusene til kulturminneområde, slik at de kan vernes for fremtiden. Et områdevern vil fortsatt gjøre det mulig å gjøre energibesparende tiltak på boligene uten at det luftige området, fargene og den viktige helheten ødelegges. Bokvaliteten i området kan dermed også bevares.
Selv om spisshusene kanskje ikke møter dagens strenge energieffektiviseringskrav har de en verdi som går langt utover det materielle. De er en påminnelse om byens fortid, en del av Longyearbyens visuelle og kulturelle landskap, og et symbol på samhold i møte med naturens utfordringer.
