En tankevekker

Brannen i Vei 228 natt til mandag 12. september satte en støkk i oss alle.

Tre hus med tolv hjem ble lagt i ruiner, 22 mennesker ble husløse, nesten like mange fikk sine leiligheter gjort ubeboelige i nabohuset.

I tillegg til de materielle verdiene ble mange frarøvet tryggheten det skal være å få sove i sin egen seng.

Det kunne ha gått meget verre. Tidligere den helgen blåste det friskt. Hadde vinden vedvart, og blåst i en uheldig retning, kunne store deler av sentrum blitt lagt i aske.

Brannstedet lå relativt lavt, vanntrykket holdt, og brannmannskapene kom meget raskt til stedet når alarmen først gikk.

Mindre avstand

Behovet for nye leiligheter nær sentrum i Longyearbyen har de to siste tiårene åpnet for fortetting av boligmassen.

Flere har vært kritiske til at det kan ha blitt bygget for tett, og at det etter datidens byggeforskrifter ikke ble satt inn brannvegger som skulle kunne hindre brannsmitte til de neste husene.

Vesentlige observasjoner

Sysselmesteren la før helgen frem sin risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for Svalbard for årene 2022-2026.

Analysen var trolig ferdigskrevet før storbrannen. Kanskje er det derfor brann i Longyearbyen ikke er spesielt fremhevet som et scenario?

Blar vi derimot tilbake til den forrige ROS-analysen fra 2016 står det der å lese at påkrevd minsteavstand mellom husene i sentrum er blitt halvert siden årtusenskiftet, og at arktisk trehusbebyggelse på pæler gir store utfordringer spesielt i kombinasjon med sterk vind.

Denne gang hadde vi knappe marginer på vår side.

Brannheder

Brannsjef Geir Hekne og hans av korps av frivillige og befal skal ha honnør for at de evnet å begrense brannen til de tre bolighusene.

– Det ble tidlig gjort noen viktige taktiske grep, sa brannsjefen etterpå, og roste sine mannskaper og hjelpen fra Avinor/ LNS for å ha reddet bebyggelsen rundt.

Den rosen er vel fortjent og må lyttes til.

I ettertid sier Hekne at brannen bør være en tankevekker for oss alle.

Selv om nabo- og spisshusene, Svalbardbutikken og hus et godt stykke unna ble utsatt for et gnistregn, berget de.

Mange er flinke til å tenke forebyggende brannvern, men det skader ikke å ta en ekstra runde rundt husene for å sjekke at bensinkanner og annen brennbar væske oppbevares på en mest mulig forsvarlig måte og ikke står henslengt langs husveggen.

Ukjent årsak

Ennå er ikke Sysselmesteren ferdig med etterforskningen av brannen. De vet ennå ikke hvor, når, hvorfor og hvordan brannen startet.

En av dem som mistet alt i brannen våknet av et smell. Da han så på armbåndsuret viste dette 03:15. Vell ute i stua så han det intense, orange lyset av en brann i full utvikling utenfor.

Det er for tidlig å si noe om brannårsak. Det samme gjelder spørsmålet om hvor lenge brannen fikk utvikle seg før det automatiske brannvarslingsanlegget slo inn.

Det som nå er kjent er at 110-sentralen på Energiverket registrerte det første signalet fra ett av anleggene i de tre husene klokken 03:22.

Da hadde en politimann som er nabo ringt inn til Sysselmesteren minuttet før.

Seks-syv minutter er skremmende lang tid spesielt når sekundene teller.

1. desember er røykvarslerens dag. Men det finnes ingen gode argumenter for å utsette sjekk av røykvarsler, skifte batterier eller teste anlegg til da.

Derfor lar jeg brannsjefens innstendige oppfordring om å ta en ekstra brannrunde for å sjekke at alt er på stell før adventslys tennes i vindu eller stake.

Vi bør alle ha en liten brannkonstabel i oss.

Da kan du, og de du bryr deg aller mest om, sove enda litt tryggere.