Frikjent for uaktsom kjøring - ble likevel dømt

Det var i november i fjor at den utenlandske sjåføren ble stoppet av Sysselmesterens patruljebil like utenfor Sportscenteret. 

Sjåføren ble opprinnelig stoppet på bakgrunn av melding om ujevn kjøring, men etter en kontroll mente Sysselmesteren at sjåføren hadde kjørt uten gyldig førerkort.

Ni dager etter kontrollen henla Sysselmesteren førerkortsaken på bakgrunn av bevisets stilling. I stedet ga de sjåføren en bot på 8.000 kroner for uaktsom kjøring og for å ikke ha stanset for politiet. Denne boten vedtok ikke sjåføren, dermed gikk saken for retten i Nord-Troms og Senja tingrett i slutten av januar. 

Da rettssaken gikk i gang, erklærte den tiltalte seg ikke skyldig og samtykket heller ikke til førerkortbeslag. Tiltalte samtykket imidlertid til at førerkortet fortsatt var beslaglagt, inntil en dom fra tingretten forelå.

Aktor la ned påstand om at tiltalte skulle dømmes til bot på 10.000 kroner og miste føreretten i Norge i seks måneder. Forsvarer mente derimot at sjåføren måtte frifinnes, eller at hun skulle få mildeste straff.

Ble liggende bak sjåføren

Under rettssaken mottok tingretten forklaringer fra to vitner og fra tiltalte selv. I forklaringen om hendelsesforløpet kom retten fram til at tiltalte og vitnene i stor grad hadde forklart seg likt.

Et av vitnene skal ha forklart at tiltalte hadde kjørt i lav hastighet på veien fra Svalbard Lufthavn og inn til Longyearbyen. Vitnet hadde blitt liggende bak tiltalte med egen bil, og mente tiltalte hadde variert i hastighet mellom 40 og 60 kilometer i timen, til tross for at fartsgrensen på stedet er 80 kilometer i timen.

Ifølge vitnet skal sjåføren også ha vinglet i kjørebanen, og da han vurderte å kjøre forbi forklarte han at tiltalte la seg ut mot midten av veien slik at det ikke var mulig å kjøre forbi.

Etter å ha ligget bak tiltalte ytterligere en stund, ringte vitnet så politiet og meldte fra om mistanke om kjøring av bil i ruspåvirket tilstand. 

Kjørte forbi politiet

Etter avtale med politiet på telefonen fulgte vitnet etter tiltalte, helt til sjåføren svingte bilen inn til høyre mot Mary-Anns Polarrigg. Vitnet videreformidlet dette til patruljen, som så kjørte til avkjørselen. Mens patruljebilen stod der, skal tiltalte ifølge dommen ha kommet kjørende mot politiet fra polarriggen i lav fart. 

Det var på dette tidspunktet politiet satte på blålysene og lagt seg ut mot venstre i kjørebanen for å signalisere at tiltalte skulle stanse bilen. I stede kjørte tiltalte forbi politibilen og svingte ut på Vei 400 igjen.

Ifølge vitneforklaringen skal den tiltalte heller ikke ha stoppet da politiet la seg bak bilen med blålysene på. Noe som førte til at politiet satte på sirenen og begynt å blinke med fjernlysene. 

Da heller ikke dette hjalp, valgte politiet å legge seg opp på siden av tiltaltes bil med sirener og blålys. Først da sjåføren fikk øyekontakt med en av betjentene i patruljebilen, kjørte tiltalte ut til siden og stanset. 

Ingen konkrete faresituasjoner

I dommen står det at retten ikke fant grunn til å tvile på at dette var hendelsesforløpet og viste til at tiltalte langt på vei hadde forklart seg i tråd med vitneforklaringene. Selv om tiltalte bestridte forklaringen om at hun hadde vinglet i kjørebanen, variert i hastighet og lagt seg ut mot midten av veien, slik det ene vitnet hadde forklart. 

Retten mente også at det framstod som usannsynlig at vitnet, som kjørte bak tiltalte, ville ringt politiet om tiltalte kun hadde kjørt for sakte.

Likevel mente retten at det ikke var påvist at det hadde oppstått konkrete faresituasjoner som følge av tiltaltes kjøring. De viste til at tiltalte under hendelsen hadde kjørt bil på Svalbard, hvor de mente det er lite alminnelig trafikk, og at tiltalte derfor kun hadde forstyrret én enkelt trafikant over kort tid. 

Retten påpekte også at det ikke fantes holdepunkter for at tiltalte hadde lagt seg ut mot midten av veien mer enn én gang. De la også til grunn at vitnet under kjøreturen hadde hatt flere anledninger i etterkant til å kjøre forbi.

De bemerket likevel at tiltalte, som hadde lite kjøreerfaring generelt og ingen erfaring med å kjøre i mørket på glatte veier, på sin side kunne ha kjørt til side og sluppet vitnet forbi. Dette var ifølge likevel ikke nok til at retten fant vilkårene for straff ble oppfylt. Sjåføren ble derfor frifunnet på punktet om uaktsom kjøring. 

– Ikke bevisst

I stedet opprettholdte tingretten innstillingen om at tiltalte skulle dømmes for å ha brutt plikten til å stanse for kontroll når det kreves av politiet. 

Retten mente tiltalte objektivt sett hadde overtrådt veitrafikkloven da hun ikke stanset for politiet, til tross for at det var blitt brukt blålys, sirenen og fjernlys for å få henne til å stoppe. 

Tiltalte skal ha forklart at hun ikke hadde registrert noen av signalene fra politibilen om å stoppe, før de kjørte opp på siden av bilen, like før hun stanset. 

Dette mente tingretten at var usannsynlig siden var forsøkt å signalisere til tiltalte om å stoppe over lengre tid, og fordi tiltalte på et tidspunkt hadde kommet kjørende rett mot politibilen i lav hastighet, samtidig som det var mørkt og ingen andre biler rundt.

«Dersom tiltalte ikke fikk med seg signalene, er det etter rettens vurdering ingen annen mulig grunn til dette enn at hun over tid var bevisst og ualminnelig uoppmerksom på den øvrige trafikken. Hun har da i det minste handlet uaktsomt i henhold til vegtrafikkloven § 31 første ledd med hensyn til at politiet krevde at hun skulle stanse.», skriver retten. 

Anker saken

Selv om tiltalte unndro seg kontroll over noe tid, fant ikke tingretten det bevist at sjåføren bevisst hadde unndratt seg kontrollen. De mente det heller ikke hadde vært noe farepotensiale i overtredelsen. 

Tiltalte ble derfor idømt en lavere bot enn aktors påstand. Bota ble på 8.000 kroner. Tiltalte ble også dømt til å miste førerretten i Norge i totalt tre måneder, men fordi førerkortet ble beslaglagt på stedet i november, anses de tre månedene å være oppfylt allerede.

Tiltalte ble også frifunnet fra kravet om å betale saksomkostninger. 

Tiltaltes advokat, Stina Saastad i Advokatfirmaet Saastad AS, sier til Svalbardposten at saken er anket, uten å gå mer inn på hvorfor de har anket saken.