– De virkelige superheltene på Svalbard er virvelløse

Det fins en hardhaus som tåler det meste den blir utsatt for, og som sammen med sine artsfrender har en nøkkelrolle i det arktiske økosystemet. Merk deg navnet på et av Svalbards ukjente bjørnedyr fra Tardigrades familien: Isohypsibius coulsoni, etter Dr. Stephen Coulson, Unis-professor og avdelingsleder i biologi.

Hvis du går inn til Isdammen og løfter opp en neve jord, er du garantert å fange opp et par eksemplarer av bjørnedyret, i tillegg til et hundretalls andre arter. Du ser dem ikke med mindre du bruker et mikroskop eller forstørrelsesglass, men de er der og de er essensielle for samspillet i naturen.

Bjørnedyret er en av utallige virvelløse dyr, eller invertebrater på Svalbard. Vi snakker om midd, insekter, edderkoppdyr og parasitter, som vi rett og slett ikke tenker på eksisterer. Disse tallrike artene har en samlet biomasse på Svalbard som er større enn isbjørn. Allikevel vet vi for lite om dem når det kommer til økologi, evolusjon og klimatiske påvirkninger.

Ekstreme egenskaper

Bjørnedyret tåler ekstreme klimaforhold, og selv om det finnes overalt fra dype hav til høye fjelltopper, viser det seg mer tilpasningsdyktig i nord enn i subtropiske områder. Dets utseende og ikke minst overlevelsesevne har gjort det til et lite berømthet i den populærvitenskapelige pressen.

For å håndtere ugjestmilde miljø, kan bjørnedyret gå i en kryptobiotisk dvale i flere år, før de igjen våkner når omgivelsene er mer fordelaktige for reproduksjon. De gjennomgår en tørkeprosess og danner en proteinhinne rundt seg som beskyttelse. Når de igjen får kontakt med vann, løses hinnen opp og dyret våkner til liv igjen. Dvalen gjør at det overlever alt fra endring i temperatur, surhetsgrad, til trykk, og man har sågar sendt dem ut til verdensrommet i forskningens navn.

Riktignok er det ikke helt uovervinnelig. Døden har inntruffet relativt kort tid etter noen av de mest ekstreme påkjenningene, men dets hardførhet er det som gjør at det har kunnet overleve som art siden lenge før dinosaurene gikk på jorda.

Overalt og ingensteds

Men har det egentlig noe å si om en art forsvinner og en annen kommer til, når de er så mange?

De virvelløse dyrene utgjør et helt økosystem i seg selv, både som bytte og predator, som pollinatorer og som kompostører påvirker de det meste av liv på jorden. Allikevel er det liten akademisk interesse å spore, og man risikerer derfor at enkelte arter kan forsvinne før vi i det hele tatt rekker å forske på dem.

Varmere arktiske vintre, mindre is og tidligere vår kan i større eller mindre grad påvirke samspillet i naturen. For hva skjer hvis vi fjerner en eller flere arter, eller om våren kommer tidligere på grunn av klimaendringer? Vil blomstene pollineres, eller fuglene komme tidsnok til å få mat? Vi vet ikke helt hvilke konsekvenser mindre biologisk mangfold vil få. Men fjerner vi bjørnedyret og andre virvelløse dyr fra økosystemet, vil det sannsynligvis få mye større konsekvenser enn om isbjørnen blir borte fra toppen av næringskjeden.