Ikke en tid for å eksperimentere med Svalbardtraktaten

I 2023 har Store Norske planlagt å slutte med å produsere kull i Gruve.7, og dermed blir ikke Store Norske å drive med bergverksvirksomhet mer, noe som medfører at utmålene som Store Norske har vil falle i det fri etter en stund.

Dette kan få følger for nasjonen Norge i fremtiden om de blir utfordret med at andre traktatland vil overta disse landområdene, og drive med bergverksvirksomhet.

Svalbardtraktaten og den tilhørende bergverksordningen har kanskje aldri hatt større betydning for fremtidig norsk suverenitetshevdelse og tilgang til ressurser i det høye nord enn nå.

Bergverksordningen og traktaten er begge innrettet mot næringsvirksomhet og uløselig knyttet til hverandre. Den forrige regjeringen og norske myndigheter har undervurdert bergverksordningen i sin utøvelse av Svalbardpolitikken. Gjennom en offensiv vernepolitikk synes de å planlegge for å stenge ute alle næringsinteresser hjemmehørende i en stat som har tiltrådt traktaten (og selvsagt også alle andre) – hva er da igjen å fordele av ressurser? Med det utfordrer Norge blant annet et høyst tilstedeværende Russland som på ingen måte har signalisert at de ser for seg å avvikle gruvedriften nå når vi skal gjøre det. Det er bergverksordningen som gir en eier av bergverksrettigheter det rettslige grunnlaget for å rå over grunnen på Svalbard. Grunneierskap og bergverksrettigheter som utøves gjennom gruvedrift har vært og vil være avgjørende for å etterleve traktaten. Nå er statens gruveselskap Store Norske fratatt evnen til å virke som et verktøy for norsk suverenitetshevdelse.

Nå ligger vi an til å provosere andre traktatparter til å stille spørsmål ved om vår suverenitetshevdelse fortsatt er troverdig eller om traktaten må revideres. Vi er i en svært krevende tid hvor balansegang blir viktigere enn noen gang før. Selv om Russland nå opptrer aggressivt i Europa og opp igjennom årene har markert uenighet med Norge i en rekke Svalbardspørsmål, er de kanskje blant de landene som står nærmest oss med hensyn til å ønske opprettholdelse av status quo på Svalbard og fiskeriene rundt øygruppen. Det norsk-russiske samarbeidet om forvaltning av felles torskekvote er særdeles viktig, og grunnlaget for dette bør ikke rokkes ved. Dersom vi skulle komme i utakt med resten av verden i oppfatning av grunnlaget for suverenitetshevdelse og vår myndighetsutøvelse på land på Svalbard, må vi forvente at vi utfordres innenfor hav- og ressurs rett også. Norges ambisjoner om å opprettholde 200 mils økonomisk sone rundt Svalbard er ikke oppnåelig om det oppstår alvorlige konflikter på området. EU har som kjent allerede markert sterk uenighet med Norges fordeling av ressursene i dagens sone. Vi er altså allerede inne i en interessekonflikt med unionen som har en befolkning 100 ganger større enn den norske.

Svalbardtraktaten og bergverksordningen gir ikke bare Norge suvereniteten over øygruppa – den innebærer også forpliktelser. Det kan vise seg vanskelig å opprettholde stabil norsk bosetting uten en norsk industriell helårsaktivitet med en forutsigbar og langsiktig innretning. Dette er absolutt ikke en tid for å eksperimentere med Svalbardtraktaten. I det politiske klimaet vi opplever nå, må vi handle klokt og opptre i samsvar med denne eneste traktaten som i praksis er igjen fra oppgjøret etter første verdenskrig.

Hva står på spill, tenker du? I tillegg til de sikkerhetspolitiske aspektene og nederlaget det vil være for Norge å miste territorium, vil jeg sitere en av våre fremste folkerettseksperter, dr. juris og professor Carl August Fleischer (om behov for faglig aktsomhet i folkerettslige spørsmål om Svalbard, 1996):

«Misforståelser om Svalbardtraktaten kan ramme verdier av like stort omfang som samtlige Norges petroleumsinntekter hittil, samt det som ellers er funnet på norsk sokkel og som antas å gi grunnlaget for meget betydelige inntekter i fremtiden. Disse, uten overdrivelse, enorme verdier kan også befinne seg på en konstruert Svalbardsokkel – med den følge at det fremtidige norske samfunn går glipp av tilsvarende verdier som følge av feilaktige fortolkninger omkring Svalbardtraktaten og bergverksordningen.»