Konflikt om snøkrabbe og avvikling av bergverksordningen

Driver Norge et høyt spill om Svalbardtraktaten? Det er to saker som gjør at andre traktatland har vist misnøye med Norges forvaltning, og da spesielt artikkel 2 og 3, om likebehandling og artikkel 8 om bergverksordningen.

I fjor var vi på randen av en torskekrig med både EU og Storbritannia. Den 200 mils norske fiskevernsonen rundt Svalbard har vært bestridt siden den ble opprettet i 1977. EU har kritisert det norsk/russiske fiskerisamarbeidet og Norges kvotetildeling. EU mener denne kvoten er vilkårlig fastsatt og har ført til en systematisk forskjellsbehandling av EU-fartøy. Derfor mener EU at dette er en alvorlig krenkelse av Norges forpliktelser i Svalbardtraktaten, spesielt artikkel 2 som angir at «… kontraherende parters skib og undersåtter skal ha like rett til fiske …». «Et av vilkårene for at Norge skal kunne utøve myndighet i fiskevernsonen ifølge EU er at Norge etterlever plikten til likebehandling (verbalnote av 28.6. 2021). Når det ikke skjer, har traktatpartene rett til å fastsette egne tiltak for fisket i sonen», skriver professor Tore Henriksen ved UiT, professor Alf Håkon Hoel, UiT og professor Geir Ulfstein, Uio, i en artikkel i Rett 24 i november i fjor

Les også:

Traktatens problem

De skriver også: «Dette utfordrer dagens Svalbard-regime. Påstanden om at traktatparter står fritt til å fastsette egne regler når Norge ikke følger deres forståelse av traktaten, åpner for et farlig spill om Svalbard. Dette har heller ikke grunnlag i traktaten. I artikkel 1 anerkjenner traktatpartene Norges fulle og absolutte suverenitet over øygruppen. Dersom en traktatpart opplever at Norge ikke etterlever sine forpliktelser, er den riktige og pliktige tilnærmingen å løse uenigheten etter folkerettens regler om fredelig tvisteløsning.»

Striden mellom EU/Storbritannia og Norge ble avsluttet med en fiskeriavtale i desember i fjor. Misnøyen med den norske fiskeriforvaltningen rundt Svalbard er dermed ikke avsluttet. Både Storbritannia og EU er misfornøyde med størrelsen. Hva som skjer med det lukrative snøkrabbefisket er foreløpig ikke løst og her ligger næring til mer konflikt. Denne uken falt dommen i Borgarting lagmannsrett som gir den norske stat medhold i at Svalbardtraktatens geografiske rekkevidde gir Norge tillatelse til å straffe ulovlige krabbefiskere. Saken er anket til Høyesterett.

Staten mener Svalbardtraktaten ikke kommer til anvendelse utenfor 12 milssonen rundt Svalbard og heller ikke på kontinentalsokkelen. Så kan man stille spørsmål om Norge i det hele tatt hadde rett til å etablere en 200 mils fiskevernsone rundt Svalbard?

Artikkel 8 omhandler bergverksordningen på Svalbard. Da Svalbard ble en del av Norge, brukte den norske stat mye penger på oppkjøp av kullfelt som var på utenlandske hender. Adolf Hoel som var med på å forhandle fram traktaten, uttrykte seg på denne måte i et intervju med Nordlandsposten i 1937: «Bakgrunnen for denne po­litikk var at staten vilde prøve å nøitralisere de ugunstige bestem­melser i traktaten ved å få alleslags forekomster over på nor­ske hender, idet jo da den be­stemmelse vilde bli illusorisk at alle nasjoner skulde være likeberettigede i sine foretagender deroppe. Og denne politikk fulg­te staten i mange år fremover.»

Også nå foretar Norge store endring som vil nøytralisere bergverksordningen. Vern- og fredningsiveren gjør store deler av Svalbard utilgjengelig for all framtidig bergverksindustri. Miljøhensyn trumfer absolutt alt, og det kan hende det er bra for kloden. Men det spørs om andre mineralsugne traktatland er like fornøyd med Norges framgangsmåten. Noen vil hevde at traktaten settes i fare når myndighetene fortsetter å styre Svalbard etter prinsipper de skulle ønske at traktaten hadde og ikke etter hvordan den faktisk er.