Denne vil gjøre det lettere å redde liv på sjøen

- Har du 19-millimeteren?

Ørjan Isaksen er dypt konsentrert om å få skrudd fast antenna til fundamentet. Sammen med kollega Rune Simonsen i Kongsberg Seatex jobber de på spreng for å få en ny såkalt AIS-sender opp og klar til drift. Alt skal skje i løpet av få timer, på et sted de aldri har vært før.

- Heldigvis har vi øvd på dette før, sier Simonsen. - I en varm hall.

På fjellryggen de befinner seg nå - Stairhøgdane 430 meter over havet - blåser det friskt. Og her er det ikke rom for å gjøre feil. Treningen i forkant gjør at de har funnet ut hva som trengs av verktøy og reservedeler når de nå jobber langt unna nærmeste sivilisasjon.

- Dette er første gang vi etablerer en AIS-basestasjon i et område der det ikke finnes noen form for infrastruktur, forteller Kystverkets prosjektleder Harald Åsheim til Svalbardposten.

Ett av dagens spenningsmomenter, foruten å få godt nok vær til å fly ut til Forlandet, er å se hvordan grunnforholdene er. Om de må bore seg langt ned før det er fast grunn kan det hende det blir vanskelig å forankre den viktige sendestasjonen til bakken.

Testet i to år

Beredskap er et tema alle på Svalbard er opptatt av. AIS er en viktig brikke i redningsberedskapen langs øygruppas kalde kyster. AIS står for «automatisk identifikasjonssystem» (se faktaboks).

Langs norskekysten er det et helt nettverk av AIS-stasjoner. Den de monterer på Forlandet er den som ligger mest øde til, hittil, og den har ikke tilgang på strøm fra land. Derfor er stasjonen utstyrt med både solcellepaneler og ei vindmølle, og et kobbel med batterier, for å være selvforsynt med energi.

- Vi håper jo at denne kan stå her i mange år. På fastlandet er det vanlig at de står i 12 år før de skiftes ut. Her oppe er vi spente på hvor godt den tåler vær og vind. Men vi har testet lignende utstyr i to år oppe på Platåberget hos Svalsat, og der har utstyret holdt bra, forteller Åsheim.

Simonsen og Isaksen jobber på spreng for å få alt oppe å gå. Etter at fundamentet er festet til bakken, skal de løfte på plass et skap på 130 kilo, montere solceller og sette opp VHF-antennen og vindmølla. Til slutt må alt kobles sammen, og programvaren skal testes. Etter fire timers intenst arbeid, og et par uventede feil, er alle utfordringer løst.

- Det har gått helt perfekt, til tross for et par utfordringer underveis. Akkurat så bra som vi hadde håpet, sier Åsheim.

Siste tilskudd til kjeden av AIS-stasjoner kommer på nett mens montørene fortsatt er på stedet.

De ble ikke tid til kaffepause for de to montørene i løpet av de timene de var på Forlandet. Etter at alt er ferdig montert, er det bare få minutter til helikopteret kommer for å fly dem tilbake til Longyearbyen.

- Vi får si oss fornøyde med innsatsen i dag. Når vi kommer tilbake til byen får vi heller erstatte den manglende kaffen med en god middag på restaurant, smiler Simonsen.

Gir bedre oversikt

Alle som ferdes langs nordvestkysten av Svalbard bør også være fornøyde med jobben montørene og Kystverket har gjort denne dagen i september.

Ved Hovedredningssentralen i Nord-Norge understreker avdelingsdirektør Bent-Ove Jamtli hvor viktig AIS er for dem.

- Vi er veldig glade for at det blir god AIS-dekning der oppe. Dette gir oss et bedre oversiktsbilde på situasjonen når det er hendelser på sjøen. Det gir en mer effektiv og livreddende redningsaksjon, sier han til Svalbardposten.

AIS-stasjonen kan gjøre det lettere å redde liv til havs. Fartøy som befinner seg i nærheten av et forlis eller en annen hendelse, har plikt til å bistå. Med den nye stasjonen på Forlandet er dette litt lettere i et område der dette hittil har vært basert på satellittkommunikasjon. Med AIS går kommunikasjonen også raskere. Hovedredningssentralen bruker også AIS til å følge med på helikoptre når de er ute på redningsaksjoner.

I løpet av høsten skal to stasjoner til settes i drift på nordvestkysten. Dermed vil man få full sanntidsdekning av kystnær skipstrafikk fra Hornsund i sør til Amsterdamøya i nord. Stasjonene registrerer skip ut til omtrent 40 nautiske mil.