LESERBREV
På tide å dimme ned?
Nå er jeg kanskje som inhabil å regne, siden jeg elsker jul og julelys. Jeg er glad vi bor i en by der det pyntes med lyslenker tidlig, etter tradisjonen «mørketidslys». Jeg tror vi trenger det i mørketida, og at det er med på å styrke både fellesskapsfølelse og trivsel.
Lysforurensning handler jo mye om lysstyrke, vinkel på lyset og fargetemperatur.
For eksempel kunne Skredvollen vært et flott sted å nyte mørket hvis det ikke hadde vært for den ene skjeve lyktestolpen som kaster flomlys over gangstien. Den virker nærmest å stå der av gammel vane. Sånne flomlys er det ganske mange av i byen vår.
De nye gatelysene i byen er i kritthvit LED. Det samme er skiltene på butikkene i gågata. Skiltene lyser og ganske kraftig, både i og utenfor åpningstid.
Når man vet at kaldt hvitt lys påvirker søvn, og heller ikke er anbefalt som belysning i byområder, så burde jo dette være noe å tenke på i en by hvor mange finner søvn i mørketida utfordrende.
Hvitt lys i seg selv gir også mer lysforurensning enn varmt lys, fordi det blå spekteret i det hvite lyset spres mer i atmosfæren.
Skjerming på lyskilder, sånn at lyset treffer bakken og ikke blender i øynene, er også blant anbefalte grep mot lysforurensning. Det kunne vært et godt tiltak i en by med så lang mørketid.
Lysforurensning er et viktig tema, og det er kjempebra at Svalbardposten setter fokus på det. Kommunene på fastlandet har begynt å ta lysforurensning på alvor, og mange kommuner lager seg egne lysreguleringsplaner. Det er på tide at Longyearbyen gjør det samme.
