Det handler om barnets beste

Utdanningsforbundet Longyearbyen (UDFL) er en partipolitisk uavhengig fagforening for pedagogisk personale innenfor alle utdanningsnivåer og representerer 54 lokale medlemmer blant pedagogisk personale i skole, barnehage, kulturskole og SFO. UDFL skal ikke bare ivareta medlemmenes interesser når det gjelder lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår, men også når det gjelder profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål. UDFL arbeider for at barn, unge og voksne får et kvalitativt godt og etisk forsvarlig opplæringstilbud, og for at utdanning skal ha en sentral rolle i samfunnet.

UDFL har i dag avgitt en selvstendig høringsuttalelse med våre lokale innspill til forslaget om ny forskrift om opplæring i Longyearbyen.

Det er noe av det vanskeligste vi har gjort – fordi det handler om barnets beste. Det utfordrer oss både i hodet og i hjertet, fordi det vi sier får direkte innvirkning på den enkeltes liv. Det ligger i vår profesjon. Hver dag på jobb har vår innsats direkte innvirkning på den enkeltes liv. Det er vårt oppdrag og vår utfordring som medarbeidere i «laget rundt barnet».

Forskriften setter rammene for vårt framtidige profesjonsfaglige virke, og for hvordan vi skal forholde oss for levere et kvalitativt godt og etisk forsvarlig opplæringstilbud til barn og unge i Longyearbyen. UDFL erkjenner at lovforståelse på Svalbard er krevende og at Longyearbyen ikke er en kommune og ikke skal være et livsløpssamfunn. Dette byr på store utfordringer når det gjelder avveininger, dilemmaer og koordinering av tiltak og virkemidler.

UDFL ønsker at Longyearbyen skal være et familiesamfunn, men erkjenner samtidig at det ikke er alle sider ved en families rettigheter og behov som kan oppfylles i Longyearbyen.

UDFL mener at noen barn og unge vil ha behov som krever særlig spesialisert kompetanse og bredere tilrettelegging i og utenfor skolen enn det som er mulig for LL å oppfylle til barnets beste på en forsvarlig måte i Longyearbyen. En helhetlig gjennomgang av alle sider ved barnets beste må ligge til grunn, og momentene må holdes opp mot hverandre i en konkret helhetsvurdering av hva som alt i alt – på kort og lang sikt – er til barnets beste.

Det betyr ikke at den enkelte ikke er unik, verdifull og gode nok. Tvert imot – vi er alle mesterverk – og har rett til å få den beste muligheten til å være den beste versjonen av oss selv. UDFL erkjenner at dette i noen tilfelle betyr at noen barn ikke kan få et forsvarlig opplæringstilbud på Svalbard, og at barnets beste er å ikke være på Svalbard, fordi et bedre og mer helhetlig tilbud bare kan gis i barnets hjemkommune eller hjemland.

Ved innføring av omfattende endringer mener UDFL at det er avgjørende å forplikte gode overgangsordninger som sikrer at barn og unge som før forskriften trer i kraft har sakkyndig vurdering med rett til spesialundervisning skal få beholde tiltak som er tilrådd og iverksatt ut gjeldende årstrinn eller hovedtrinn.

Forskriften må videre sikre at familier som bor fast på Svalbard og får et barn som ved fødsel eller i løpet av barnehage-/skoleløpet får en diagnose med et behov for særskilt tilrettelegging får overgangsordninger som gir tilstrekkelig tid til å avklare konsekvenser og veivalg med tanke på å bli boende i Longyearbyen eller flytte ned. LL skal ha plikt til å bidra med veiledning og overføring i forbindelse med flytting.

UDFL kan vanskelig se at LL skal kunne gi et fullverdig eller tilstrekkelig tilbud gjennom hele grunnskoleløpet til barn som naturlig har behov for samordnede tjenester gjennom en individuell plan (IP) som ikke omfattes av en individuell opplæringsplan (IOP). Det vil være et behov for et skille mellom de som kan få en god utvikling og mestring ved en begrenset tilrettelegging eller IOP og de som har behov for ytterlige helserelatert tilrettelegging som ikke kan tilbys i Longyearbyen ved hjelp av IP.

En konsekvens ved vurderingen av barnets beste innebærer også en vurdering av unnlatelser av å handle til barnets beste. Dette kan innebære at instanser som barnehage, skole og barnevern ikke kan unnlate å melde bekymring i en situasjon hvor adgangen til å melde er til stede.

UDFL legger til grunn at PP-tjenesten skal være faglig uavhengig med tanke på sakkyndig tilråding av omfang og konklusjon. Omfanget av spesialundervisningen tilrås gitt som årstimer, og at et enkeltvedtak som hovedregel bør gjelde for et opplæringsår av gangen og ikke for korte perioder på 3 måneder.

Ny forskrift skal gjelde ved flytting fra og med forskriftens ikrafttredelse. UDFL mener at en ny forskrift ikke kan tre i kraft midt i et skoleår, men fra skoleårets begynnelse, tidligst 1.8.2022.

UDFL mener at tidsrammene for rett og plikt til opplæring må være i samsvar med reglene for befolkningsregisteret på Svalbard, dvs 6 måneder.

UDFL legger til grunn at LL skal ha plikt til å tilby barnehageplasser på Svalbard innenfor gitte rammer og at disse skal drives i tråd med gjeldende rammeplan og forskrift om bemanning. PPT skal ha ansvar for og rammer til å delta med veiledning og råd om tiltak samt utarbeidelse av sakkyndig vurdering ved behov.

UDFL ønsker at LL skal ha plikt til å tilby SFO, lekselesing og kulturskole innenfor gitte rammer.

UDFL ønsker at dagens tilbud om videregående opplæring i Longyearbyen skal videreføres.

I tråd med ny læreplan og kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis jobber våre medlemmer aktivt for at barn og unge gjennom endret praksis i klasserommet skal få økt mulighet til utvikling, mestring, læring og trivsel ut fra sine forutsetninger slik at flest mulig skal ha utbytte av den ordinære undervisningen. Det samme gjelder i barnehage, SFO og kulturskole.

Med utgangspunkt i den ramme forskriften gir vil UDFL og våre medlemmer arbeide for at Longyearbyen skal kunne være den beste arena for opplæring som vi kan være innenfor de rammer og ressurser vi har til rådighet for barn og unge mens de bor på Svalbard.

UDFL sitt høringssvar er i sin helhet tilgjengelig på regjeringens høringsside for den nye forskriften.