Stresstest av Svalbardsamfunnet

Tradisjonelt har Svalbard vært et samfunn hvor dialog og et godt naboskap har bestått selv de hardeste prøvelser under den kaldeste krigen. Russlands okkupasjonskrig og massive brudd på menneskerettigheter i Ukraina setter samarbeidet med Barentsburg og Pyramiden på nye prøver.

Ekstra vanskelig er det selvsagt at et flertall av de som bor i de russiske bosetningene kommer nettopp fra Ukraina.

Vi har, og skal ha, en raus frakk for å hjelpe hverandre her nord. Men nå er tiden inne for å tale med én, tydelig stemme.

Boikotter russiske bosettinger

Tre norske turoperatør har hatt Barentsburg og Pyramiden på årets seilingsprogram. Neste år blir det færre.

Dette faller selvsagt ikke i god jord hos våre russiske naboer.

De protesterer på å bli sparket ut av Svalbard Reiselivsråd. Søksmål i hundremillionersklassen er varslet mot de som har skrevet under på styrevedtaket.

Det er ikke småpenger heller.

Jobbreise

Forrige søndag tok jeg en reportasjetur med M/S «Polargirl» til Barentsburg. Kjøpte meg en øl, vodka og noen små suvenirer til barnebarna.

Over et glass glir samtalen lettere. Dette var mine bevisste valg for å få flest mulig i tale i løpet av to korte ettermiddagstimer.

Samme kveld kom det en invitasjon om et glass på det russiske huset Russki Dom i Longyearbyen.

Med den italienske rødvinen fulgte også informasjon om vertens planer for Svalbard generelt og Longyearbyen spesielt.

Det er visst ikke rent lite vi skal ha i vente fremover.

Luftslott?

Hva som er konkret, rene luftslott, eller bare prat foran peisen vet få, men det som kan slås fast er at en betydelig økning av russisk og andre, internasjonale aktørers aktivitet i nordområdene allerede setter Svalbardsamfunnet og håndhevelsen av norsk suverenitet på prøve.

En modig avgjørelse

Svalbard Reiselivsråd fattet onsdag vedtak om å bryte alt samarbeid med Trust Arktikugol, oversatt «Arktisk kull».

Vedtaket er modig, krystallklart, og godt forankret hos nesten 80 prosent av medlemmene. Det fortjener respekt.

Nå gjenstår det å se hvordan Lokalstyret, Sysselmesteren, Longyearbyen havn eller Svalbard lufthavn Longyear vil ta en fot i bakken når vi vet at en strøm med søknader om økt aktivitet er underveis.

Svalbardtraktaten legger rammene, men Svalbardmiljøloven skal verne vår sårbare natur.

Tiden er nå inne for å bruke den for hva den er verdt.

Det er heller ikke greit at sentrale aktører i Longyearbyen har alt mottatt anonyme trusler. Saken er anmeldt til Sysselmesteren, som ennå ikke har identifisert den som står bak.

Rubelsterkes arktiske lekegrind

Fra før er det kjent av Trust Arktikugol ønsker å ruste opp Barentsburg og Pyramiden for ca. 300 millioner kroner.

En håndfull næringshytter ute i terrenget er under planlegging, det jobbes med opplevelsessenteret «Noahs ark» i Pyramiden, og rubelsterke russere skal lokkes til Svalbard som en ny, arktisk lekegrind med selveste Nordpolen som en svinedyr topp-tur.

Dystert bakteppe I

Aftenposten har den siste uken avslørt hvordan et russisk, statlig leteselskap fikk en informasjonstilgang bred som en motorvei til detaljinformasjon om den strategisk viktige norske kontinentalsokkelen.

Ikke nok med det, den norske stat bladde også opp flere hundre millioner kroner i støtte for å dekke russernes utgifter.

De må jo ha ledd seg fillete hele veien til banken.

Dystert bakteppe II

Fiberkablene fra Hotellneset er Svalbards kommunikasjonsmessige navletråd til resten av verden. Politiet evnet ikke å bevise hvem eller hva som røsket av den ene kabelen på Isfjord-banken i januar.

Betryggende er det da at justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp.) sier at en reserveløsning for stabil kommunikasjon til og fra Svalbard kom på plass alt i august.

Dystert bakteppe III

Det er ikke lenge siden North-stream-ledningene under Østersjøen ble utsatt for det som trolig er sabotasje.

Med dette dystre bakteppet er det helt nødvendig at Norge nå tar grep for å øke sikkerheten rundt norsk olje- og gassproduksjon. Et utfall her vil få enorme konsekvenser for energiforsyningen i Europa i vinteren.

Og Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan ønsker å ratifisere Svalbardtraktaten.

Det er i sannhet spennende tider for oss som bor her oppe.

Dystert bakteppe IV

Den nye valgordningen er langt i fra perfekt. Norge har ingen tradisjon for å innskrenke demokratiske rettigheter og lokal medinnflytelse.

Kravet om minst tre års botid på fastlandet er vanskelig å forstå. Det må da vært mulig å finne andre og bedre virkemidler for å opprettholde en sterk, norsk hånd på rattet i Longyearbyen?

Mye av støyen vi nå opplever hadde også vært spart om disse grepene var tatt allerede da valgordningen kom i 2002, og ikke nå 20 år senere.

Tenk selv

Et gammelt ordtak sier at sannheten er det første offer i enhver krig.

Å skape ustabilitet og splittelse er en velbrukt taktikk. Den beste måten å motstå slikt på er å stå samlet.

Selv om EU-direktiver ikke gjelder på Svalbard, er det klokt å ta sine egne, bevisste valg før vinterens skuterturer planlegges.

I vinter håper jeg å få se glimt av Østkysten, besøke Isfjord Radio, eller oppleve et gjensyn med Svea før alle spor etter det en gang så stolte gruvesamfunnet viskes ut og naturen igjen får overta.

Svea er vell verdt en dannelsesreise.

Hêgn om vennskapet

La oss aldri glemme at dette er Putins krig.

Han valgte å gå til en aggressiv angrepskrig, terrorisere ukrainske sivile med langtrekkende og upresise raketter, alt mens han rasler med sitt atomarsenal.

Det er ikke den vanlige russers krig.

Derfor skal vi som alltid møte russere, kinesere, tyrkere og alle andre med den høflighet og respekt de fortjener. Vi skal pleie vennskap og være i dialog, men tiden for den grenseløse naiviteten må nå være forbi:

Dette er stresstesten vi ikke tåler å tape.